Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
sikkert greit nok nå - mye rom for utvidelse
Ingen redigeringsforklaring Tagger: Visuell redigering Utilsiktet nowiki-tagg |
(sikkert greit nok nå - mye rom for utvidelse) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Hun sto modell for en av [[Gustav Vigeland]]s skulpturer, «Overrasket», som ble plassert i [[Vigelandsparken]] i 2002. Den har [[Inga Syvertsen]]s ansikt; det var hun som var den opprinnelige modellen da Vigeland begynte på verket mange år før han møtte Maier. Hun satt også modell for [[Åsmund Esval]]. | Hun sto modell for en av [[Gustav Vigeland]]s skulpturer, «Overrasket», som ble plassert i [[Vigelandsparken]] i 2002. Den har [[Inga Syvertsen]]s ansikt; det var hun som var den opprinnelige modellen da Vigeland begynte på verket mange år før han møtte Maier. Hun satt også modell for [[Åsmund Esval]]. | ||
== | == Skeiv selverkjennelse == | ||
Da Ruth Maier møtte Gunvor Hofmo forsto hun allerede seg selv som en person som kunne elske både menn og kvinner. | Da Ruth Maier møtte Gunvor Hofmo høsten 1940, forsto hun allerede seg selv som en person som kunne elske både menn og kvinner. | ||
Dagbøkene fra ungdomstida hennes beskriver veien til denne selvforståelsen: Da hun var femten år gammel var hun bekymra for at hun kanskje kunne være homoseksuell. Da hun som 16-åring forelska seg i klassevenninna Lizzy Kantor, førte også dette til mye grubling. I jakten på å forstå sine egne følelser slo hun opp i leksikon, og fant nok der informasjon om at likekjønna forhold var forbudt ved lov. Hun søkte også råd hos ulike familiemedlemmer om hva det innabar å være homoseksuell. En privatlærer ga henne en historisk forankring ved å fortelle henne om "guttekjærligheten i Rom". I motsetning til i Østerrike var forhold mellom kvinner lovlig i 1930-tallets Norge.<ref>Ingeborg Helleberg, "Ruth Maiers kjærlighet til kvinner, berøringsangst i minnekulturen" i ''Skeiv lokalhistorie,'' Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket 2022. </ref> | Dagbøkene fra ungdomstida hennes beskriver veien til denne selvforståelsen: Da hun var femten år gammel var hun bekymra for at hun kanskje kunne være homoseksuell. Da hun som 16-åring forelska seg i klassevenninna Lizzy Kantor, førte også dette til mye grubling. I jakten på å forstå sine egne følelser slo hun opp i leksikon, og fant nok der informasjon om at likekjønna forhold var forbudt ved lov. Hun søkte også råd hos ulike familiemedlemmer om hva det innabar å være homoseksuell. En privatlærer ga henne en historisk forankring ved å fortelle henne om "guttekjærligheten i Rom". I motsetning til i Østerrike var forhold mellom kvinner lovlig i 1930-tallets Norge.<ref>Ingeborg Helleberg, "Ruth Maiers kjærlighet til kvinner, berøringsangst i minnekulturen" i ''Skeiv lokalhistorie,'' Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket 2022. </ref> | ||
Etter publiseringa av Maiers dagbøker har det vært ulike oppfatninger om forholdet mellom henne og Gunvor Hofmo. Flere har oppfatta Ruth Maiers seksualitet som ambivalent eller usikker. I mange tilfeller skyldes dette en forståelse av at folk forelsker seg i enten menn eller kvinner. En slik forståelse har lite rom til dem som elsker begge. Det er også blitt lagt vekt på at hun under en innleggelse på [[Ullevål universitetssykehus|Ullevål sykehus]] etter et nervesammenbrudd uttalte at hun ikke hadde noe kroppslig begjær for Gunvor, men at hun heller var sjelelig knytta til henne. I ettertid er det umulig å vite om dette ble sagt for å kamuflere forholdets natur overfor behandlerne, eller om det virkelig var slik hun følte det på det tidspunktet. Samtidig er det ikke usannsynlig at hun i et forsøk på å få rett hjelp ville unngå en homoseksualitetsdiagnose. | Etter publiseringa av Maiers dagbøker har det vært ulike oppfatninger om forholdet mellom henne og Gunvor Hofmo. Flere har oppfatta Ruth Maiers seksualitet som ambivalent eller usikker. I mange tilfeller skyldes dette en forståelse av at folk forelsker seg i enten menn eller kvinner. En slik forståelse har lite rom til dem som elsker begge. Det er også blitt lagt vekt på at hun under en innleggelse på [[Ullevål universitetssykehus|Ullevål sykehus]] etter et nervesammenbrudd uttalte at hun ikke hadde noe kroppslig begjær for Gunvor, men at hun heller var sjelelig knytta til henne. I ettertid er det umulig å vite om dette ble sagt for å kamuflere forholdets natur overfor behandlerne, eller om det virkelig var slik hun følte det på det tidspunktet. Samtidig er det ikke usannsynlig at hun i et forsøk på å få rett hjelp ville unngå en homoseksualitetsdiagnose. | ||
== Død og ettermæle == | == Død og ettermæle == | ||