Rype: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Rype''' (latin ''Lagopus'') er en slekt av skoghøns med tre arter. To av dem finnes i Norge: lirype (''Lagopus lagopus'') og fjellrype (''Lagopus muta''). Den tredje arten, kvith…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fjellrype (Lagopus Muta).jpg|Fjellryper i overgangen fra vinter til sommer. Foran en hane delvis i vinterdrakt, bak høne i sommerdrakt.|Jan Frode Haugseth}} | |||
'''[[Rype]]''' (latin ''Lagopus'') er en slekt av skoghøns med tre arter. To av dem finnes i Norge: lirype (''Lagopus lagopus'') og fjellrype (''Lagopus muta''). Den tredje arten, kvithalerype (''Lagopus leucura''), finnes kun i Nord-Amerika. Rype regnes som en delikatesse, og var tidligere også viktig matauk. [[Rypejakt]] er fortsatt svært populært, men både antall jeger og antall skutte fugler har gått kraftig ned. | '''[[Rype]]''' (latin ''Lagopus'') er en slekt av skoghøns med tre arter. To av dem finnes i Norge: lirype (''Lagopus lagopus'') og fjellrype (''Lagopus muta''). Den tredje arten, kvithalerype (''Lagopus leucura''), finnes kun i Nord-Amerika. Rype regnes som en delikatesse, og var tidligere også viktig matauk. [[Rypejakt]] er fortsatt svært populært, men både antall jeger og antall skutte fugler har gått kraftig ned. | ||
Rypene er standfugler, og holder til nord for [[Polarsirkelen]] og i høyfjellet sør for denne. De fleste skifter til hvit fjærdrakt på vinteren, og har brun, spraglete fjærdrakt på sommeren. De er stort sett vegetariske, men de unge fuglene eter insekter. De voksne er 38–41 cm høye og veier 450–700 gram. | Rypene er standfugler, og holder til nord for [[Polarsirkelen]] og i høyfjellet sør for denne. De fleste skifter til hvit fjærdrakt på vinteren, og har brun, spraglete fjærdrakt på sommeren. De er stort sett vegetariske, men de unge fuglene eter insekter. De voksne er 38–41 cm høye og veier 450–700 gram. | ||
[[Finnmark fylke]] | [[Finnmark fylke]] har rype som sin fylkesfugl. | ||
Hannfugler omtales som haner, hunnfugler som høner og ungene som kyllinger. | |||
==Rype som mat== | ==Rype som mat== | ||
Nåværende revisjon fra 29. jan. 2020 kl. 11:03
.jpg)
Rype (latin Lagopus) er en slekt av skoghøns med tre arter. To av dem finnes i Norge: lirype (Lagopus lagopus) og fjellrype (Lagopus muta). Den tredje arten, kvithalerype (Lagopus leucura), finnes kun i Nord-Amerika. Rype regnes som en delikatesse, og var tidligere også viktig matauk. Rypejakt er fortsatt svært populært, men både antall jeger og antall skutte fugler har gått kraftig ned.
Rypene er standfugler, og holder til nord for Polarsirkelen og i høyfjellet sør for denne. De fleste skifter til hvit fjærdrakt på vinteren, og har brun, spraglete fjærdrakt på sommeren. De er stort sett vegetariske, men de unge fuglene eter insekter. De voksne er 38–41 cm høye og veier 450–700 gram.
Finnmark fylke har rype som sin fylkesfugl.
Hannfugler omtales som haner, hunnfugler som høner og ungene som kyllinger.
Rype som mat
Som mat har rypa en attraktiv egenskap. Fordi den spiser mye blåbær, som inneholder naturlig konserveringsmiddel, tåler den lang mørningstid. Det er vanlig å henge den i 40 døgngrader før tilberedning.
En vanlig tilberedningsmåte er å brune rypa i gryte, og så koke den ferdig i kraft. Deretter lages en fløte- eller rømmesaus på krafta, og rypene varmes opp igjen i denne. Sausen lages gjerne som en typisk viltsaus, med timian, larubærblad, sopp, løk, brunost og rips- eller rogngele. Poteter og rosenkål er vanlig som tilbehør.