Så seile vi på Mjøsa: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''«[[Så seile vi på Mjøsa]]»''' er ei vise. Melodien er den samme som benyttes til svenske «Resan til Chyterae», skrevet av Ulf Peder Olrog. Den ble utgitt i 1945. Teksten ble skrevet av [[Alf Prøysen]]. | '''«[[Så seile vi på Mjøsa]]»''' er ei vise. Melodien er den samme som benyttes til svenske «Resan til Chyterae», skrevet av Ulf Peder Olrog. Den ble utgitt i 1945. Teksten ble skrevet av [[Alf Prøysen]]. | ||
Prøysen og Olrog hadde en avtale om å bruke hverandres tekster fritt. Olrogs versjon handler om to ungdommer som flørter og drømmer om en sydenferie mens de betrakter et rokokkomaleri. Prøysen gjør teksten antiromantisk og plasserer den i et gjenkjennelig og hverdagslig hedmarksmiljø. Visa ble innspilt av Prøysen i programmet «Dans på sletta» på NRK radio i juli 1966. Den ble benyttet som lørdagsstubb i Arbeiderbladet i august 1966, kom i bokform i viseboka ''Så seiler vi på Mjøsa'' i 1969 og i et notehefte i 1972. | Prøysen og Olrog hadde en avtale om å bruke hverandres tekster fritt. Olrogs versjon handler om to ungdommer som flørter og drømmer om en sydenferie mens de betrakter et rokokkomaleri. Prøysen sa: ''«Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den: «Så seile vi på Mjøsa»»''. Han gjør teksten antiromantisk og plasserer den i et gjenkjennelig og hverdagslig hedmarksmiljø. Visa ble innspilt av Prøysen i programmet «Dans på sletta» på NRK radio i juli 1966. Den ble benyttet som lørdagsstubb i Arbeiderbladet i august 1966, kom i bokform i viseboka ''Så seiler vi på Mjøsa'' i 1969 og i et notehefte i 1972. | ||
== Innspilling == | == Innspilling == |
Sideversjonen fra 15. jul. 2014 kl. 13:09
«Så seile vi på Mjøsa» er ei vise. Melodien er den samme som benyttes til svenske «Resan til Chyterae», skrevet av Ulf Peder Olrog. Den ble utgitt i 1945. Teksten ble skrevet av Alf Prøysen.
Prøysen og Olrog hadde en avtale om å bruke hverandres tekster fritt. Olrogs versjon handler om to ungdommer som flørter og drømmer om en sydenferie mens de betrakter et rokokkomaleri. Prøysen sa: «Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den: «Så seile vi på Mjøsa»». Han gjør teksten antiromantisk og plasserer den i et gjenkjennelig og hverdagslig hedmarksmiljø. Visa ble innspilt av Prøysen i programmet «Dans på sletta» på NRK radio i juli 1966. Den ble benyttet som lørdagsstubb i Arbeiderbladet i august 1966, kom i bokform i viseboka Så seiler vi på Mjøsa i 1969 og i et notehefte i 1972.
Innspilling
- Alf Prøysen med orkester. Innspilt i 1966. Utgitt på EP-platen Philips P 421 691&nmbsp;PE.
Kilder
- Prøysen, Elin: «Ulf Peder Olrog og Alf Prøysen»; hos viser.no
- Espeland, Velle og Prøysen, Elin: Ulf Peder Olrog og Alf Prøysen – samarbeid over Kjølen; hos visearkivet.no
- Imerslund, Knut: To venner : Ulf Peder Olrog og Alf Prøysen. I: Rau skulle kjolen vara, 2005, ISBN 8275181216
- Westling, Bo: Två omaka bröder i visans värld. Alf Prøysen och Ulf Peder Olrog - en jämförande studie. I: Prøysenårbok, 2002, ISSN 1503-2256
- Vold, Jan Erik: Prøysen på Mjøsa. I: Graset er grønt for æille : ei bok om Alf Prøysen, 2002
- Diskografi | Prøysenhuset.no