Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6): Forskjell mellom sideversjoner

Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6) (vis kilde)

Sideversjonen fra 23. feb. 2021 kl. 08:28

20 byte fjernet , 23. feb. 2021

Utdrag, F-merking

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

164 188

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{under arbeid}}
 {{Infoboks gard
 | navn = Sætersundet
@@ Linje 11: / Linje 10: @@
 |bilde=Sætersundet Kongsvinger kommune1962 Widerøe.jpg|bildetekst=Småbruket Sætersundet vest for riksvei 210 og Glomma. Kart, se [[Sæterenga under Sæter nordre|Sæterenga]]. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}}}
-[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] og småbruket [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)|Sætersundet]] i tidligere [[Vinger kommune]] har fått navnet etter sundstedet på eiendommen. Dette var nok ikke noe offentlig sundsted siden behovet for overfart over [[Glomma]] mellom Sæter og Rustad søndre var forholdsvis liten, og ikke slik som ved Tråstadsundet nær [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]] 4 km lenger sør.
+<onlyinclude>{{thumb|Sætersundet Kongsvinger kommune bilferje.jpg|Fra sundstedet på Sæter. Alfred Rustad i knickers var eier av bilen som ble fraktet over Glomma i en spesialdesignet ferge beregnet for transport over elver og sund av karjoler og senere biler.|Ukjent|ca. 1930}}
+[[Husmannsplass]]en og småbruket [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)|Sætersundet]] (gnr. 54/6) i tidligere [[Vinger kommune]] har fått navnet etter sundstedet på eiendommen. Dette var nok ikke noe offentlig sundsted siden behovet for overfart over [[Glomma]] mellom Sæter og Rustad søndre var forholdsvis liten, og ikke slik som ved Tråstadsundet nær [[Kongsvinger]] 4 km lenger sør.
-Opprinnelig lå husene på Sætersundet nede ved elva hvor det også var båtstø. Senere ble bebyggelsen lagt på oversiden av riksveien.
+Opprinnelig lå husene på Sætersundet nede ved elva hvor det også var båtstø. Senere ble bebyggelsen lagt på oversiden av riksveien. </onlyinclude>
 Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Fra omkring 1850 var Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra [[Forside:Grue kommune|Grue]] var her.
 I 1865 var var det nye folk på Sætersundet. Da hadde John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra [[Brandval kommune|Brandval]], i Sætersundet  sammen med fosterdatteren Johanne flyttet hit. John ble da kalt forpakter og hadde 2 kyr og 2 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn og 2 tønner havre og satte 3 tønner poteter.
-{{Thumb|Sætersundet Kongsvinger kommune bilferje.jpg|Fra sundstedet på Sæter. Alfred Rustad i knickers var eier av bilen som ble fraktet over Glomma i en spesialdesignet ferge beregnet for transport over elver og sund av karjoler og senere biler. {{Byline|Ukjent|ca. 1930}}}}
 Salmaker Amund Sørensen og familien var her som leieboere i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Aarstad i [[Forside:Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. Paret hadde da åtte barn i alderen 18 til 1 år og bare den yngste, Peter, var født i Sætersundet.
-Om lag ti års tid senere kom Oliver Olsen Brauterbraaten (1847 – 1942) fra Brandval hit, og denne familien har siden hatt Sætersundet.  Ved de tre folketellingene mellom 1891 og 1910 livnærte han seg som husmann og snekker/tømmermann. Oliver var gift med Johanne Arnesdatter Rolstadsagen (1849 – 1924) og hadde ti barn født i årene 1872 til 1892. Fire av disse utvandret til USA.
+Om lag ti års tid senere kom Oliver Olsen Brauterbraaten (1847 – 1942) fra Brandval hit, og denne familien har siden hatt Sætersundet. Ved de tre folketellingene mellom 1891 og 1910 livnærte han seg som husmann og snekker/tømmermann. Oliver var gift med Johanne Arnesdatter Rolstadsagen (1849 – 1924) og hadde ti barn født i årene 1872 til 1892. Fire av disse utvandret til USA.
 Oliver Sætersundet hadde også inntekter som sundmann, og i de første årene var prisen 3 øre for å bli rodd over [[Glomma]]. Betalingen var den samme enten det var dag eller natt. Sundstedet ble flittig brukt blant annet av folk på Sæter som hadde ærender på  [[Roverud]] øst for elva. Roverud var den gangen et forholdsvis stort bygdesenter.
@@ Linje 29: / Linje 27: @@
 Offentlig sundsted var det nok ikke ved Sæter. Dette privilegiet hadde Gjølstad lenger nord og Tråstad lenger sør, mens andre slik som Sæter, kun kunne ”dekke egne behov”.
-Fra omkring 1870 hadde Sæter og Rustad skolekretser samme lærer som regelmessig måtte skysses over Glomma av sundmannen. Senere ble storskoleundervisningen i kretsene Rustad og Sæter sentralisert til Sæter, og sundmannen på Sætersundet sto for båttransporten av Rustadbarna. Om vinteren gikk barna over isen.
+<onlyinclude>Fra omkring 1870 hadde Sæter og Rustad skolekretser samme lærer som regelmessig måtte skysses over Glomma av sundmannen. Senere ble storskoleundervisningen i kretsene Rustad og Sæter sentralisert til Sæter, og sundmannen på Sætersundet sto for båttransporten av Rustadbarna. Om vinteren gikk barna over isen.</onlyinclude>
 {{Thumb|Sætersundet Kongsvinger kommune Anna Sørli med familie.jpg|Anna og Annar Sørlie med familie på småbruket Sætersundet. {{Byline|Ukjent|ca. 1930}}}}
@@ Linje 53: / Linje 51: @@
 * {{Folketelling bosted land|bf01052733000228|Sæthersundet|1891|Vinger herred|}}
 * {{Folketelling bosted land|bf01037058000243|Sæthersundet|1900|Vinger herred|}}
-* {{Folketelling bosted land|bf01036405003077|Sundet|1910|Vinger herred|}} [[Kategori:Husmannsplasser]] [[Kategori:Småbruk]] <nowiki>{{}}</nowiki>
+* {{Folketelling bosted land|bf01036405003077|Sundet|1910|Vinger herred|}}
+[[Kategori:Husmannsplasser]] [[Kategori:Småbruk]]
 [[Kategori:Kongsvinger kommune]]
 [[Kategori:Sundmenn]
 {{Artikkelkoord|60.228264|N|12.022213|Ø}}
 {{Bm}}
+{{F2}}