Sætre Kjæksfabrik: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:


Fabrikken ble brannskadet i 1887, men allerede året etter var den i drift igjen. I 1890 var det 29 ansatte. Ti år senere var tallet økt til 40. Fabrikken produserte omkring 75 ulike kjekssorter og mottok blant annet sølvmedalje i Paris i 1889 og gullmedalje i Skien i 1891 for sine produkter.
Fabrikken ble brannskadet i 1887, men allerede året etter var den i drift igjen. I 1890 var det 29 ansatte. Ti år senere var tallet økt til 40. Fabrikken produserte omkring 75 ulike kjekssorter og mottok blant annet sølvmedalje i Paris i 1889 og gullmedalje i Skien i 1891 for sine produkter.
{{thumb|Sætre Kjæksfabrik Vålerenga.jpg|Fabrikken på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1951}}
 
I 1897 gikk bedriften over til aksjeselskap. Foruten Røhr, som fortsatte i flere år som disponent, bestod styret av kontorsjef J. Aune, agent Hans N. Gjersøe og grosserer N. Bjørum. Innskutt kapital var 160.000 kr, en meget betydelig sum den gang. I 1905 var Wilh. Ziener disponent og brødrene Ziener generalagenter. På denne tiden ble det kjøpt inn forbedrede maskiner fra England. Derfra kom også den nye verksmesteren, Mr. Betteridge.
I 1897 gikk bedriften over til aksjeselskap. Foruten Røhr, som fortsatte i flere år som disponent, bestod styret av kontorsjef J. Aune, agent Hans N. Gjersøe og grosserer N. Bjørum. Innskutt kapital var 160.000 kr, en meget betydelig sum den gang. I 1905 var Wilh. Ziener disponent og brødrene Ziener generalagenter. På denne tiden ble det kjøpt inn forbedrede maskiner fra England. Derfra kom også den nye verksmesteren, Mr. Betteridge.


== Vålerenga 1908 – 1967 ==
== Vålerenga 1908 – 1967 ==
{{thumb|Sætre Kjæksfabrik Vålerenga.jpg|Fabrikken på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1951}}
Fabrikken ble totalskadet av brann 26. oktober 1907. Styret bestemte da at fabrikken ikke skulle gjenoppbygges på Sætre, men flyttes til nye lokaler i [[Østerdalsgata]] 1, arkitekt [[Ove Ekman]] i på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] i [[Kristiania]]. Dette var en moderne kjeksfabrikk som ble en stor arbeidsgiver, særlig for kvinner. Tomten i Østerdalsgata ble utbygd gradvis i takt med at Sætre vokste til å bli landets ledende kjeksfabrikk bl.a. gjennom strategiske oppkjøp av konkurrenter.
Fabrikken ble totalskadet av brann 26. oktober 1907. Styret bestemte da at fabrikken ikke skulle gjenoppbygges på Sætre, men flyttes til nye lokaler i [[Østerdalsgata]] 1, arkitekt [[Ove Ekman]] i på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] i [[Kristiania]]. Dette var en moderne kjeksfabrikk som ble en stor arbeidsgiver, særlig for kvinner. Tomten i Østerdalsgata ble utbygd gradvis i takt med at Sætre vokste til å bli landets ledende kjeksfabrikk bl.a. gjennom strategiske oppkjøp av konkurrenter.


Skribenter
87 027

redigeringer