291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[Kategori:Oppegård» til «[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Oppegård» til «[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Asker 1883 – 1907 == | == Asker 1883 – 1907 == | ||
Røhr hadde bygd landets første kjeksfabrikk i [[Drammen]] i 1871. Gården Sætre ble kjøpt på auksjon 18. november 1870, antakelig for å sikre isrettigheter i [[Gjellumvannet]]. Tidlig i 1870-årene sikret Røhr seg også vannrettighetene i [[Verkenselva (Asker)|Verkenselva]] hvor senere [[Sætre Vandkraftanlæg]] ble etablert. Via et såkalt tautransmisjonsanlegg ble kraften fra [[Sætrefossen (Asker)|Sætrefossen]] utnyttet på kjeksfabrikken som lå et par hundre meter unna. Hans O. Røhr bosatte seg i sin nybygde sveitservilla på Sætre i 1884. | Røhr hadde bygd landets første kjeksfabrikk i [[Drammen]] i 1871. Gården Sætre ble kjøpt på auksjon 18. november 1870, antakelig for å sikre [[Isdrift|isrettigheter]] i [[Gjellumvannet]]. Tidlig i 1870-årene sikret Røhr seg også vannrettighetene i [[Verkenselva (Asker)|Verkenselva]] hvor senere [[Sætre Vandkraftanlæg]] ble etablert. Via et såkalt tautransmisjonsanlegg ble kraften fra [[Sætrefossen (Asker)|Sætrefossen]] utnyttet på kjeksfabrikken som lå et par hundre meter unna. Hans O. Røhr bosatte seg i sin nybygde sveitservilla på Sætre i 1884. | ||
Gården Sætre hadde ca. 60 dekar innmark, og i 1897 fantes 12 melkekyr som leverte melk til fabrikken. Sætre Kjæksfabrik var i stor grad selvhjulpen, med eget maskinverksted, snekkerverksted og blikkenslagerverksted i tillegg til fjøset. | Gården Sætre hadde ca. 60 dekar innmark, og i 1897 fantes 12 melkekyr som leverte melk til fabrikken. Sætre Kjæksfabrik var i stor grad selvhjulpen, med eget maskinverksted, snekkerverksted og blikkenslagerverksted i tillegg til fjøset. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Vålerenga 1908 – 1967 == | == Vålerenga 1908 – 1967 == | ||
{{thumb|Sætre Kjæksfabrik Vålerenga.jpg|Fabrikken på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1951}} | {{thumb|Sætre Kjæksfabrik Vålerenga.jpg|Fabrikken på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1951}} | ||
Fabrikken ble totalskadet av brann 26. oktober 1907. Styret bestemte da at fabrikken ikke skulle gjenoppbygges på Sætre, men flyttes til nye lokaler i [[Østerdalsgata]] 1, arkitekt [[Ove Ekman]] i på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] i [[Kristiania]]. Dette var en moderne kjeksfabrikk som ble en stor arbeidsgiver, særlig for kvinner. Tomten i Østerdalsgata ble utbygd gradvis i takt med at Sætre vokste til å bli landets ledende kjeksfabrikk bl.a. gjennom strategiske oppkjøp av konkurrenter. | Fabrikken ble totalskadet av brann 26. oktober 1907. Styret bestemte da at fabrikken ikke skulle gjenoppbygges på Sætre, men flyttes til nye lokaler i [[Østerdalsgata]] 1, arkitekt [[Ove Ekman]] i på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] i [[Kristiania]]. | ||
Dette var en moderne kjeksfabrikk som ble en stor arbeidsgiver, særlig for kvinner. Ved åpningen på Vålerenga var det 40 ansatte. Tomten i Østerdalsgata ble utbygd gradvis i takt med at Sætre vokste til å bli landets ledende kjeksfabrikk bl.a. gjennom strategiske oppkjøp av konkurrenter. | |||
Fabrikkinspektør [[Betzy Kjelsberg]] framhevet den som en mønsterbedrift med hensyn til bedriftsvelferd og hadde eget velferdsbygg med garderober, dusjer, badstuer, festsal og kjøkken. Bedriften hadde også hybelhus for arbeidere som kom fra landet. Bedriften hadde også en egen sosialsekretær til å hjelpe de unge jentene som var ansatte, mange av disse var innflyttere som kom rett etter konfirmasjonsalderen og bodde i hybelhuset. Sosialsekretæren lærte dem om personlig økonomi og hvordan de skulle klare seg på egen hånd i byen. | |||
Bedriften slet seg gjennom de vanskelige krigsårene under [[første verdenskrig]] 1914–1918. Bedriften kom i en vanskelig situasjon da økonomien kollapset i 1921. Wilhelm Ziener ble avsatt som disponent og bedriften ble solgt. Den nye ledelsen, Harald Ohlsen & co, klarte å få bedrfiten gjennom de vanskelige årene og i 1926 kjøpte Sætre opp sine største norske konkurrentene, nemlig Drammen Kjeksfabrikk, Erbe & Co i Trondheim, von Erpecom i Bergen og Fr. Meyer i Oslo. | |||
I tiden fram mot 1940 investerte bedriften i nytt utstyr, men under [[Andre verdenskrig|krigen]] ble det stor slitasje på bygninger og utstyr. På grunn av mangel på råvarer ble sortimentet sterkt redusert, hovedsakelig knekkebrød og tørre kjeks uten fett var de produktene som ble mest vellykket med krisemel, men dette slet også veldig på maskinene. I tillegg ble bedriften definert som strategisk viktig og bedriften fikk tildelt mel for å produsere kjeks under streng kontroll for de tyske styrkene. | |||
== Oppegård og utflytting == | == Oppegård og utflytting == | ||
I 1960 var tomten i Østerdalsgata helt utbygget og utover på 1960-tallet ble behovet for utvidelser og modernisering stadig større, og i stedet for å bygge ut lokalene i Østerdalsgata flyttet kjeksfabrikken i 1967 videre til nybyggede lokaler ved [[Kolbotn]] i [[Oppegård]]. I 1984 ble Sætre overtatt av [[Borregaard (konsern)|Borregaard]] og tilhører fra 1986 [[Orkla-konsernet]]. Fabrikken på Kolbotn ble nedlagt i 2000 og produksjonen av Sætre kjeks (merker som Marie, Gjende, Ballerina, Kornmo og Bixit) flyttet til Orklas svenske datterselskap Göteborgs Kex i Kungälv. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Wasberg, Gunnar Christie: ''A/S Sætre Kjeksfabrik : 1883-1983'', Sætre kjeksfabrik 1983. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012070406007}} | *Wasberg, Gunnar Christie: ''A/S Sætre Kjeksfabrik : 1883-1983'', Sætre kjeksfabrik 1983. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012070406007}} | ||
* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F237521 Østerdalsgata 1 og 7] på [[kulturminnesøk]]. | * [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F237521 Østerdalsgata 1 og 7] på [[kulturminnesøk]]. | ||
* [http://industrimuseum.no/saetre Sætre Kjeksfabrikk] på | * [http://industrimuseum.no/saetre Sætre Kjeksfabrikk] på Industrimuseum | ||
* [https://www.saetre.no/om-saetre/saetres-historie/ Sætres historie], bedriftens nettsider hos Orkla | |||
* [https://www.saetre.no/historie/ Vår historie], tidslinje, bedriftens nettsider hos Orkla | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
| Linje 29: | Linje 39: | ||
[[Kategori:Fabrikker]] | [[Kategori:Fabrikker]] | ||
[[Kategori:Asker kommune]] | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
[[Kategori:Oppegård kommune]] | [[Kategori:Nordre Follo kommune]] | ||
[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Vålerenga]] | [[Kategori:Vålerenga]] | ||
[[Kategori:Hovedgården (Asker)]] | [[Kategori:Hovedgården (Asker)]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1883]] | [[Kategori:Etableringer i 1883]] | ||
[[Kategori:Opphør i 2000]] | |||
{{artikkelkoord|59.789954773125075|N|10.426912788330078|Ø}} | {{artikkelkoord|59.789954773125075|N|10.426912788330078|Ø}} | ||