Sønnik Andersen: Forskjell mellom sideversjoner

Andersens livsprosjekt var først og fremst knyttet til å bedre skogsarbeidernes levekår og helse. Mens han arbeidet i Ringsaker Allmenning, gjennomførte han i 1926 til 1927 en rekke sosialhygieniske undersøkelser med sikte på å kartlegge boforhold, helsevaner og kosthold blant skogsarbeidere i [[Oppland]], [[Hedmark]] og [[Nord-Trøndelag]]. Resultatene av de omfattende kartleggingene ble offentliggjort i 1932 under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levekår». Undersøkelsen ble publisert som  et vedlegg til Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. Dette var et vitenskapelig pionerarbeid betraktet som arbeidslivsforskning om skogarbeidernes situasjon. I samarbeid med senere helsedirektør Karl Evang gjennomførte han i 1936 en undersøkelse av skogsarbeidernes kosthold. Andersens faglige arbeider og personlige engasjement spilte en vesentlig rolle for at spørsmålet om skogsarbeidernes kår ble løftet opp på den politiske dagsorden i 1930-åra. I denne perioden samarbeidet Andersen nært med Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, men mange av hans forslag til tiltak møtte også motstand både fra skogeiere og fra politisk hold. Etter annen verdenskrig ble Andersen en nær medarbeider av sosialminister Sven Oftedal og hadde også kontakt med en rekke andre sentrale politikere. Andersens engasjement var for eksempel viktig når det gjaldt de politiske initiativene for å få innført [[motorsag]] i skogbruket. Sønnik Andersen sympatiserte med [[Det Norske Arbeiderpartiet]], men nøt etter krigen bred politisk tillit, og var kjent som en «moderat» Ap-mann: «Hans innstillinger har ikke alltid stemt med de tradisjonelle oppfatninger i hans eget parti, fordi han mer er forstmann enn partimann», kommenterte Aftenposten. I 1951 – samme år som han ble utnevnt til byråsjef – ble Sønnik Andersen som nevnt  leder for den regjeringsoppnevnte Skogkommisjonen, som fikk i oppdrag å legge premissene for framtidas skogpolitikk. Ett av hovedmålene var å fastsette produktivitetsmål for skogbruket. Andersens engasjement for skogsarbeiderne fortsatte imidlertid, ikke minst når det gjaldt boforholdene. Da disponent Johs. Mageli ved Moelven Brug AS på begynnelsen av 1950-åra tok initiativet til å bygge billige og transportable skogsarbeiderkoier – «hus på hjul» – var Sønnik Andersen en viktig faglig rådgiver og støttespiller. De såkalte [[Moelvenbrakker|Moelvenbrakkene]] fikk stor og langsiktig betydning når det gjaldt å bedre skogsarbeidernes arbeidssituasjon. Sønnik Andersen var ridder av 1. klasse av [[Vasaordenen]]. Da Sønnik Andersen gikk av for aldersgrensen i [[1969]], ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].