Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Sosialt og politisk engasjement: lenke, Karl Evang
(→Sosialt og politisk engasjement: Gravminnet) |
m (→Sosialt og politisk engasjement: lenke, Karl Evang) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
==Sosialt og politisk engasjement== | ==Sosialt og politisk engasjement== | ||
{{thumb høyre| Sønnik Andersen familiegrav Oslo.jpg|Sønnik Andersen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | {{thumb høyre| Sønnik Andersen familiegrav Oslo.jpg|Sønnik Andersen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
Andersens livsprosjekt var først og fremst knyttet til å bedre skogsarbeidernes levekår og helse. Mens han arbeidet i Ringsaker Allmenning, gjennomførte han i 1926 til 1927 en rekke sosialhygieniske undersøkelser med sikte på å kartlegge boforhold, helsevaner og kosthold blant skogsarbeidere i [[Oppland]], [[Hedmark]] og [[Nord-Trøndelag]]. Resultatene av de omfattende kartleggingene ble offentliggjort i 1932 under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levekår». Undersøkelsen ble publisert som et vedlegg til Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. Dette var et vitenskapelig pionerarbeid betraktet som arbeidslivsforskning om skogarbeidernes situasjon. I samarbeid med senere helsedirektør Karl Evang og professor Carl Schiøtz gjennomførte han undersøkelser av skogsarbeidernes kosthold. Andersens faglige arbeider og personlige engasjement spilte en vesentlig rolle for at spørsmålet om skogsarbeidernes kår ble løftet opp på den politiske dagsorden i 1930-åra. I denne perioden samarbeidet Andersen nært med Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, men mange av hans forslag til tiltak møtte også motstand både fra skogeiere og fra politisk hold. | Andersens livsprosjekt var først og fremst knyttet til å bedre skogsarbeidernes levekår og helse. Mens han arbeidet i Ringsaker Allmenning, gjennomførte han i 1926 til 1927 en rekke sosialhygieniske undersøkelser med sikte på å kartlegge boforhold, helsevaner og kosthold blant skogsarbeidere i [[Oppland]], [[Hedmark]] og [[Nord-Trøndelag]]. Resultatene av de omfattende kartleggingene ble offentliggjort i 1932 under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levekår». Undersøkelsen ble publisert som et vedlegg til Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. Dette var et vitenskapelig pionerarbeid betraktet som arbeidslivsforskning om skogarbeidernes situasjon. I samarbeid med senere helsedirektør [[Karl Evang]] og professor Carl Schiøtz gjennomførte han undersøkelser av skogsarbeidernes kosthold. Andersens faglige arbeider og personlige engasjement spilte en vesentlig rolle for at spørsmålet om skogsarbeidernes kår ble løftet opp på den politiske dagsorden i 1930-åra. I denne perioden samarbeidet Andersen nært med Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, men mange av hans forslag til tiltak møtte også motstand både fra skogeiere og fra politisk hold. | ||
Etter annen verdenskrig ble Andersen en nær medarbeider av sosialminister Sven Oftedal og hadde også kontakt med en rekke andre sentrale politikere. Andersens engasjement var for eksempel viktig når det gjaldt de politiske initiativene for å få innført [[motorsag]] i skogbruket. Sønnik Andersen var medlem av [[Det norske Arbeiderparti]], men nøt etter krigen bred politisk tillit, og var kjent som en «moderat» Ap-mann: «Hans innstillinger har ikke alltid stemt med de tradisjonelle oppfatninger i hans eget parti, fordi han mer er forstmann enn partimann», kommenterte Aftenposten. | Etter annen verdenskrig ble Andersen en nær medarbeider av sosialminister Sven Oftedal og hadde også kontakt med en rekke andre sentrale politikere. Andersens engasjement var for eksempel viktig når det gjaldt de politiske initiativene for å få innført [[motorsag]] i skogbruket. Sønnik Andersen var medlem av [[Det norske Arbeiderparti]], men nøt etter krigen bred politisk tillit, og var kjent som en «moderat» Ap-mann: «Hans innstillinger har ikke alltid stemt med de tradisjonelle oppfatninger i hans eget parti, fordi han mer er forstmann enn partimann», kommenterte Aftenposten. | ||