Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 6: | Linje 6: | ||
I 1836 deltok han i stiftelsen av Stavanger Maadeholdsselskab, og i 1844 Det norske Afholdsselskab. | I 1836 deltok han i stiftelsen av Stavanger Maadeholdsselskab, og i 1844 Det norske Afholdsselskab. | ||
Schiøtz' far [[Peder Schiøtz (1771–1805)|Peder Schiøtz]] (1771–1805) var prest i Tingvoll på Nordmøre da han ble født. Han mor var halvt dansk og oppvokst i Danmark. Schiøtz tok juridisk eksamen ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Christiania]] i 1818. Schiøtz bodde en | Schiøtz' far [[Peder Schiøtz (1771–1805)|Peder Schiøtz]] (1771–1805) var prest i Tingvoll på Nordmøre da han ble født. Han mor var halvt dansk og oppvokst i Danmark. Schiøtz tok juridisk eksamen ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Christiania]] i 1818. Schiøtz bodde en periode sammen med [[Gabriel Kirsebom Kielland (1796–1854)|Gabriel Kirsebom Kielland]] og opplevde en åndelig vekkelse mens han var i hovedstaden, knyttet til herrnhutermenigheten i hovedstaden under [[Niels Johannes Holm]]s ledelse. Kielland skulle senere være med på å starte herrnutermenigheten i Stavanger, sammen med Schiøtz. | ||
Etter noen kortere arbeidsforhold i hovedstaden, kom han til [[Egersund]] som [[sorenskriver]] i [[1824]]. [[13. september]] [[1826]] ble han gift med Charlotte Petrea Rosenkilde, datter av [[Peder Valentin Rosenkilde]] og fra en fornem Stavanger-familie, og flyttet da til Stavanger, hvor han ble boende resten av livet. De fikk syv barn I familiens store hus i [[Laugmannsgata]] 2 i Stavanger ble det innredet møtesal i annen etasje, et viktig samlingssted ikke minst for herrnhuterne i byen. I 1830 ble Schiøtz utnevnt til fogd over Jæren og Dalane, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon 1860. | Etter noen kortere arbeidsforhold i hovedstaden, kom han til [[Egersund]] som [[sorenskriver]] i [[1824]]. [[13. september]] [[1826]] ble han gift med Charlotte Petrea Rosenkilde, datter av [[Peder Valentin Rosenkilde]] og fra en fornem Stavanger-familie, og flyttet da til Stavanger, hvor han ble boende resten av livet. De fikk syv barn I familiens store hus i [[Laugmannsgata]] 2 i Stavanger ble det innredet møtesal i annen etasje, et viktig samlingssted ikke minst for herrnhuterne i byen. I 1830 ble Schiøtz utnevnt til fogd over Jæren og Dalane, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon 1860. |