Sørli (Lørenskog): Forskjell mellom sideversjoner

m
lenking
(Lørenskog)
 
m (lenking)
Linje 4: Linje 4:
|fylke=Akershus
|fylke=Akershus
|gnr=110}}
|gnr=110}}
'''Sørli''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 110. Sørli er avgrenset av [[Finstadbekken]], som er grense mot [[Nes i Lørenskog|Nes]], i sør og [[Losbyelva]], som er grense mot [[Hammer i Lørenskog|Hammer]], [[Røiri]] og [[Bjørnholt]], i øst. Gården grenser ellers til [[Løken i Lørenskog|Løken]] i vest og [[Nordli i Lørenskog|Nordli]] i nord.  
'''[[Sørli (Lørenskog)|Sørli]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 110. Sørli er avgrenset av [[Finstadbekken]], som er grense mot [[Nes (Lørenskog)|Nes]], i sør og [[Losbyelva]], som er grense mot [[Hammer (Lørenskog)|Hammer]], [[Røiri]] og [[Bjørnholt]], i øst. Gården grenser ellers til [[Løken (Lørenskog)|Løken]] i vest og [[Nordli (Lørenskog)|Nordli]] i nord.  


Sørli ble utskilt fra Li (senere Nordli) ved overgangen til kristen [[middelalder]], og fikk slik navnet ''Suðrlið''. Den gamle uttalen er ''sø`li''. I  [[senmiddelalderen]] lå gården øde og var kanskje underbruk til Nordli, men den hadde egen bruker igjen fra senest [[1593]]. Sørli tilhørte fra senest [[1396]] en [[prebende]] i [[Hallvardskirken]] i Oslo, og var blant [[kirkegods]]et som kronen beslagla ved [[reformasjonen]]. Ved [[krongodssalgene i 1660-åra]] ble Sørli [[borgergods]], men snart gikk gården i handelen mellom bønder, og brukerne på Sørli var tidvis selveiere. Fra midten av [[1700-tallet]] var selveiet nokså stabilt.
Sørli ble utskilt fra Li (senere Nordli) ved overgangen til kristen [[middelalder]], og fikk slik navnet ''Suðrlið''. Den gamle uttalen er ''sø`li''. I  [[senmiddelalderen]] lå gården øde og var kanskje underbruk til Nordli, men den hadde egen bruker igjen fra senest [[1593]]. Sørli tilhørte fra senest [[1396]] en [[leksikon:prebende|prebende]] i [[Hallvardskirken]] i Oslo, og var blant [[kirkegods]]et som kronen beslagla ved [[reformasjonen]]. Ved [[krongodssalgene i 1660-åra]] ble Sørli [[borgergods]], men snart gikk gården i handelen mellom bønder, og brukerne på Sørli var tidvis selveiere. Fra midten av [[1700-tallet]] var selveiet nokså stabilt.


Arealene vest for Nordliveien ble utbygd i begynnelsen av [[1960-åra]], og gårdsdrifta opphørte da. Jordene mellom Nordliveien og Losbyelva drives nå under Røiri. Bruket Nordre Sørli lå i Sørliveien 8, der ei [[drengestue]] fra før [[1880]] og et [[stabbur]] fra [[1909]] fremdeles er tilbake av det opprinnelige gårdstunet. Bruket Søndre Sørli lå rett sør for [[Gamleveien i Lørenskog|Gamleveien]].
Arealene vest for Nordliveien ble utbygd i begynnelsen av [[1960-åra]], og gårdsdrifta opphørte da. Jordene mellom Nordliveien og Losbyelva drives nå under Røiri. Bruket Nordre Sørli lå i Sørliveien 8, der ei [[drengestue]] fra før [[1880]] og et [[stabbur]] fra [[1909]] fremdeles er tilbake av det opprinnelige gårdstunet. Bruket Søndre Sørli lå rett sør for [[Gamleveien (Lørenskog)|Gamleveien]].


{{Lørenskog leksikon}}
{{Lørenskog leksikon}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer