Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[SS-Skijegerbataljon Norge]]''' var en norsk enhet i det tyske [[Waffen-SS]]. Den ble | '''[[SS-Skijegerbataljon Norge]]''' var en norsk enhet i det tyske [[Waffen-SS]]. Den ble først opprettet et frivillig, norsk skikompani i [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]] i februar 1942 med navnet '''Det norske skikompani'''. Det var ingen klare frontlinjer i Karelen, slik at store områder var i praksis et ingenmannsland, og den tyske tilstedeværelsen var konsentert omkring en rekke støttepunkter. Oppgaven til skikkompaniet var å sikre kontakten mellom de tyske støttepunktene i Karelen, overvåke de sovjetiske patruljene og sørge for at fremskutte støttepunkt ble holdt. | ||
Erfaringen med et skikompaniet med veltrente skiløpere var så gode at divisjonsledelsen ønsket å utvide dette den neste vinteren til et bataljon som krever 800 mann. Etter intense vervekampanjer i Norge, både i og utenfor [[Nasjonal Samling|NS]]-miljøene og rekruttering av norske frontkjemperveteraner fra både [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] og [[Den norske legion]] som befal, ble det vinteren etter satt opp som en bataljon med tre kompanier og stab, fortsatt underlagt 6. SS-Gebirgs-Division Nord. Etter treningsopphold i Sennheim i det vestlige [[Tyskland]] og ved Uleåborg i [[Finland]] høsten 1943 ble enheten satt inn på østfronten fra januar 1944. | |||
Under den sovjetiske offensiven i april 1944 kom bataljonen i kamp ved Kaprolat. Rundt 100 mann falt og femti ble tatt til fange, og de fleste av dem døde i fangenskap. Bataljonssjefen [[Frode Halle]] var på permisjon da dette skjedd, og [[Sophus Buck Kahrs]] som var fungerende bataljonssef var en av de som kom seg unna. Den 25. og 26. juni 1944 var 3. kompani med i kampene ved Kaprolat, mens 1. og 2. kompani lå ved | Under den sovjetiske offensiven i april 1944 kom bataljonen i kamp ved Kaprolat. Rundt 100 mann falt og femti ble tatt til fange, og de fleste av dem døde i fangenskap. Bataljonssjefen [[Frode Halle]] var på permisjon da dette skjedd, og [[Sophus Buck Kahrs]] som var fungerende bataljonssef var en av de som kom seg unna. Den 25. og 26. juni 1944 var 3. kompani med i kampene ved Kaprolat, mens 1. og 2. kompani lå ved | ||