Skribenter
87 027
redigeringer
(ikke fredet) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Saga kino]]''' er en [[kino]] i [[Vika (Oslo)|Vika]] i [[Oslo]] sentrum. Den ligger i [[Odd Fellow-bygningen]] med aadresse [[Stortingsgata]] 28, oppført i 1934 etter tegninger av arkitektene [[Gudolf Blakstad]] og [[Herman Munthe-Kaas]]. Kinoen har inngang fra [[Olav Vs gate (Oslo)|Olav Vs gate]]. | '''[[Saga kino]]''' er en [[kino]] i [[Vika (Oslo)|Vika]] i [[Oslo]] sentrum. Den ligger i [[Odd Fellow-bygningen]] med aadresse [[Stortingsgata]] 28, oppført i 1934 etter tegninger av arkitektene [[Gudolf Blakstad]] og [[Herman Munthe-Kaas]]. Kinoen har inngang fra [[Olav Vs gate (Oslo)|Olav Vs gate]]. | ||
== Interiør == | |||
Også kinoens interiør var tegnet Blakstad og Munthe-Kaas. Den hadde da én sal med galleri og losjer og tilsammen 1482 sitteplasser, og publikum ble møtt av 15 uniformerte vakter og plasshenvisere, samt en førstekontrollør i snippkjole. Dragerne over den store salen er syv meter høye, med lengste spennvidde på 26 meter. | |||
Åpningsforestillingen var for spesielt inviterte, med kongefamilien i spissen. [[Oslo-Filharmonien|Filharmonisk Selskaps Orkester]] spilte musikk av [[Edvard Grieg]] og [[Christian Sinding]] under ledelse av dirigenten [[Olav Kielland]]. Åpningsfilmen var den nylagede norske filmen ''[[Syndere i sommersol (film)|Syndere i sommersol]]'' etter den psykologisk-realistiske romanen med samme navn av [[Sigurd Hoel]] fra 1927. | ==Åpningen == | ||
Åpningsforestillingen var [[15. februar]] [[1934]] for spesielt inviterte, med kongefamilien i spissen. [[Oslo-Filharmonien|Filharmonisk Selskaps Orkester]] spilte musikk av [[Edvard Grieg]] og [[Christian Sinding]] under ledelse av dirigenten [[Olav Kielland]]. Åpningsfilmen var den nylagede norske filmen ''[[Syndere i sommersol (film)|Syndere i sommersol]]'' etter den psykologisk-realistiske romanen med samme navn av [[Sigurd Hoel]] fra 1927. | |||
== Kinosenter == | |||
1. desember 1981 åpnet kinoen igjen etter en større ombygging som et kinosenter med seks saler. Dette var den første av denne typen ombygginger av landets store kinoer, og ble så vellykket at tilsvarende ombygger ble gjort mange steder. | 1. desember 1981 åpnet kinoen igjen etter en større ombygging som et kinosenter med seks saler. Dette var den første av denne typen ombygginger av landets store kinoer, og ble så vellykket at tilsvarende ombygger ble gjort mange steder. | ||