Skribenter
6 910
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og produserte [[Drammensvassdraget|store]] mengder trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri|istedet]] det lokale markedet. | <onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og produserte [[Drammensvassdraget|store]] mengder trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri|istedet]] det lokale markedet. | ||
Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. | Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall i senmiddelalderen gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br /> | ||
<br /> | <br /> | ||