Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
Sam Eyde: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
{{bm}}
(Bilde, minnesmerke) |
({{bm}}) |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Sam Eyde var sønn av skipsreder Samuel Eyde (1819-1902) og Elina Christine Amalie Stephansen (1829-1906). Eyde var først gift, i 1895, med Anna Ulrikka ( | Sam Eyde var sønn av skipsreder [[Samuel Eyde (1819–1902)|Samuel Eyde]] (1819-1902) og [[Elina Christine Amalie Stephansen]] (1829-1906). Eyde var først gift, i 1895, med [[Anna Ulrikka Mörner|Anna Ulrikka («Ulla») Mörner]] (1873-1961), ekteskapet oppløst i 1912, deretter i 1913 med skuespiller [[Elida Eyde|Elida («Elly») Simonsen]] (1885- 1960). Han var bror av konsul og reder [[Christian Samuel Eyde]] (1850-1931). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb høyre | Sam Eyde statue Rjukan.jpg |Statue av Sam Eyde på torget i Rjukan, utført av Gunnar Utsond (1920). |Mari Olsen (2014) }} | {{thumb høyre | Sam Eyde statue Rjukan.jpg |Statue av Sam Eyde på torget i Rjukan, utført av Gunnar Utsond (1920). |Mari Olsen (2014) }} | ||
{{thumb høyre|Sam Eyde gravmausoleum Borre kirkegård.jpg|Sam Eyde er gravlagt i et gravmausoleum på [[Borre kirkegård]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | {{thumb høyre|Sam Eyde gravmausoleum Borre kirkegård.jpg|Sam Eyde er gravlagt i et gravmausoleum på [[Borre kirkegård]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
Sam Eyde vokste opp i Arendal. Han fullførte middelskole og realgymnas i Kristiania, og begynte i 1885 på [[Krigsskolen]], hvor han tok nederste avdeling. Deretter studerte han ved [[Technische Hochschule Berlin]], hvor han ble diplomingeniør i 1891 innen bygningsfag. | Sam Eyde vokste opp i Arendal. Han fullførte middelskole og realgymnas i Kristiania, og begynte i 1885 på [[Krigsskolen]], hvor han tok nederste avdeling. Ved folketellingen for Arendal i 1885 er Sam Eyde registrert som ''kadet'' i Vestregade 99. Dette var samme år som han begynte på Krigsskolen. Deretter studerte han ved [[Technische Hochschule Berlin]], hvor han ble diplomingeniør i 1891 innen bygningsfag. | ||
Eyde ble i Tyskland etter endt utdannelse, hvor han arbeidet sju år som ingeniør. Han spesialiserte seg på utformingen av jernbanestasjoner, kanaler og havneanlegg i byområder, og med denne bakgrunnen etablerte han sitt eget ingeniørkontor i Kristiania i 1898. | Eyde ble i Tyskland etter endt utdannelse, hvor han arbeidet sju år som ingeniør. Han spesialiserte seg på utformingen av jernbanestasjoner, kanaler og havneanlegg i byområder. Sam Eyde var blant annet seksjonssjef under bygginga av Elbe-Trave-kanalen midt på 1890-tallet, og med denne bakgrunnen etablerte han sitt eget ingeniørkontor i Kristiania i 1898. | ||
Eyde innledet på begynnelsen av 1900-tallet et samarbeid med brødrene Knut og Marcus Wallenberg og deres investeringsbank, og sammen sto de blant annet bak innkjøpet av Vamma i nedre Glomma i 1902 og Rjukanfossen i 1903. | Eyde innledet på begynnelsen av 1900-tallet et samarbeid med de svenske brødrene Knut og Marcus Wallenberg og deres investeringsbank, og sammen sto de blant annet bak innkjøpet av Vamma i nedre [[Glomma]] i 1902 og [[Rjukanfossen]] i 1903. | ||
13. februar 1903 møtte Eyde fysikkprofessoren [[Kristian Birkeland]], og sammen utviklet de en idé som Birkeland tok patent på etter noen få dager; lysbuemetoden eller ''Birkeland-Eyde-metoden'', som kunne binde nitrogenet i luften og slik lage salpetersyre og produsere kunstig gjødning (norgesalpeter). De norske og svenske gründerne stiftet selskapet Elektrokemisk (Elkem) 2. januar 1904, og med fransk kapital ble selskapet [[Norsk Hydro]] etablert 2. desember 1905 med Eyde som selskapets generaldirektør. Eyde var samtidig administrerende direktør i Elektrokemisk. I årene 1906-08 bygde Eydes ingeniørkontor dessuten ut første etappe av [[Tyssefallene]], som skulle levere kraft til ny industri ved Odda. | 13. februar 1903 møtte Eyde fysikkprofessoren [[Kristian Birkeland]], og sammen utviklet de en idé som Birkeland tok patent på etter noen få dager; lysbuemetoden eller ''Birkeland-Eyde-metoden'', som kunne binde nitrogenet i luften og slik lage salpetersyre og produsere kunstig gjødning (norgesalpeter). De norske og svenske gründerne stiftet selskapet Elektrokemisk (Elkem) 2. januar 1904, og med fransk kapital ble selskapet [[Norsk Hydro]] etablert 2. desember 1905 med Eyde som selskapets generaldirektør. Eyde var samtidig administrerende direktør i Elektrokemisk. I årene 1906-08 bygde Eydes ingeniørkontor dessuten ut første etappe av [[Tyssefallene]], som skulle levere kraft til ny industri ved Odda. Ved folketellingen for Kristiania i 1910 er Eyde oppført som ''Generaldirektør'' på adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 54. | ||
Sam Eyde etablerte i 1913 ny industri ved Tromøysund noen mil nord for Arendal. Stedet ble 12. juli 1913 ble døpt om til [[Eydehavn]]. To bedrifter ble etablert i Eydehavn, Det Norske Nitridaktieselskap med aluminiumssmelteverket Nitriden og Arendal Smelteverk med et silisiumkarbidverk. Aluminiumsverket ble nedlagt i 1975. Silisiumkarbidverket ble senere kjøpt opp av konsernet St. Gobain, og den siste ovnen ble stengt i 2005. | Sam Eyde etablerte i 1913 ny industri ved Tromøysund noen mil nord for Arendal. Stedet ble 12. juli 1913 ble døpt om til [[Eydehavn]]. To bedrifter ble etablert i Eydehavn, Det Norske Nitridaktieselskap med aluminiumssmelteverket Nitriden og Arendal Smelteverk med et silisiumkarbidverk. Aluminiumsverket ble nedlagt i 1975. Silisiumkarbidverket ble senere kjøpt opp av konsernet St. Gobain, og den siste ovnen ble stengt i 2005. | ||
Eydes tid som industrigründer sluttet omkring første verdenskrig. Han gikk av som administrerende direktør i Elektrokemisk i 1916, og i 1918 ble han tvunget til å gå av som generaldirektør i [[Norsk Hydro]] (men han forble ærespresident for livstid). | Eydes tid som industrigründer sluttet omkring [[første verdenskrig]]. Han gikk av som administrerende direktør i Elektrokemisk i 1916, og i 1918 ble han tvunget til å gå av som generaldirektør i [[Norsk Hydro]] (men han forble ærespresident for livstid). | ||
{{thumb|Villa Les Mimosas i Cannes - no-nb digifoto 20160503 00159 bldsa EYDE 5 17B 057b.jpg|Villa Les Mimomas i Cannes. Sam Eyde kjøpte denne praktvillaen etter at han måtte gå av som Hydro-direktør. Her bodde Eyde og kona om vinteren.|Eyde-samlingen (Nasjonalbiblioteket)}} | |||
I 1919 ble han Høyres representant på Stortinget fra Vestfold. Samme år ledet han en norsk handelsdelegasjon til Polen, og ble norsk minister (diplomatisk sendemann) i Warszawa, en post han hadde til 1923 med permisjonsavbrudd. | I 1919 ble han Høyres representant på Stortinget fra Vestfold. Samme år ledet han en norsk handelsdelegasjon til Polen, og ble norsk minister (diplomatisk sendemann) i Warszawa, en post han hadde til 1923 med permisjonsavbrudd. | ||
<onlyinclude>Etter at han trakk seg tilbake fra ledelsen av Norsk Hydro, bosatte Sam Eyde seg i Vestfold, hvor han kjøpte Semb hovedgård og flere andre gårder i Borre i dagens [[Horten kommune]]. Han bidro til restaureringen av [[Borre kirke]] ved kirkens 800-års jubileum, og han bidro til opprettelsen av [[Borreparken]], med Borrehaugene (åpnet i 1932).</onlyinclude> | <onlyinclude>Etter at han trakk seg tilbake fra ledelsen av Norsk Hydro, bosatte Sam Eyde seg i Vestfold, hvor han kjøpte Semb hovedgård og flere andre gårder i Borre i dagens [[Horten kommune]]. Han bidro til restaureringen av [[Borre kirke]] ved kirkens 800-års jubileum, og han bidro til opprettelsen av [[Borreparken]], med Borrehaugene (åpnet i 1932).</onlyinclude> | ||
På slutten av 1920-tallet kjøpte Eyde Villa Les Mimomas ved Cap d'Antibes, ti kilometer øst for Cannes. Her bodde han og kona Elly om vinteren, og deltok i sosietetslivet på Rivieraen. Våren 1929 hadde de for eksempel besøk av det norske kronprinsparet under deres bryllupsreise. I 1936 feiret Sam Eyde syttiårsdagen i stillhet blant sine nærmeste i Cannes. | |||
På slutten av 1930-tallet ble han syk; det viste seg at han hadde uhelbredelig kreft. I januar 1940 rådet legene ham fra å reise så langt som til Cannes, som han hadde tenkt seg til, så han drog i stedet til Åsgården Turisthotell i Åsgårdstrand. Der døde han 21. juni 1940. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 38: | Linje 40: | ||
Eyde er gravlagt i et frittstående gravmausoleum på [[Borre kirkegård]] i dagens [[Horten kommune]]. Inne i mausoleet står en byste av Eyde. | Eyde er gravlagt i et frittstående gravmausoleum på [[Borre kirkegård]] i dagens [[Horten kommune]]. Inne i mausoleet står en byste av Eyde. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Sam Eyde som seksjonssjef under arbeidet med Elbe-Travekanalen - no-nb digifoto 20160421 00206 bldsa EYDE 5 03 051.jpg|Sam Eyde som seksjonssjef under arbeidet med Elben-Lübeck-kanalen. {{byline|Eydesamlinga}} | |||
Fil:Fra Sam Eydes hjem, Semb hovedgård, Horten - no-nb digifoto 20150421 00001 bldsa EYDE 5 17B 030.jpg|Sam Eydes hjem på Semb hovedgård. {{byline|Ukjent, fra Nasjonalbiblioteket}} | |||
Fil:Fra Sam Eydes hjem - no-nb digifoto 20150421 00012 bldsa EYDE 5 17B 081.jpg|Sam Eydes hjem på Semb hovedgård. {{byline|Ukjent, fra Nasjonalbiblioteket}} | |||
Fil:Semb hovedgård 2016.JPG|Semb hovedgård i 2016.{{byline|Lars Egil Sørsdal}} | |||
Fil:Sam Eyde med familie i Cannes - no-nb digifoto 20160502 00060 bldsa EYDE 5 17A 127b.jpg|Sam Eyde med familien i Cannes. {{byline|A. Traverso/Nasjonalbiblioteket}} | |||
Fil:Sam Eyde, Elly Eyde, Kornprinsesse Märtha og Kronprins Olav i Cannes - no-nb digifoto 20160502 00072 bldsa EYDE 5 17A 138.jpg|Sam og Elly Eyde har besøk av [[Olav V|Kronprins Olav]] og [[Kronprinsesse Märtha]], Villa Les Mimomas i Cannes.{{byline|Eyde-samlinga/Nasjonalbiblioteket}} | |||
Fil:12502 B Hydro kontor sommerogt - no-nb digifoto 20160422 00168 bldsa EYDE 5 10 003.jpg|Sam Eydes kontor i [[Sommerrogata (Oslo)|Sommerrogata]].{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Aftenposten 21. juni 1940, nekrolog. | *''Aftenposten'' 21. juni 1940, nekrolog. | ||
*Grimnes, Ole Kristian: ''Sam Eyde - den grenseløse gründer'', Oslo 2001. | |||
*[http://nbl.snl.no/Sam_Eyde/utdypning Ole Kristian Grimnes om Sam Eyde i Norsk biografisk leksikon]. | *[http://nbl.snl.no/Sam_Eyde/utdypning Ole Kristian Grimnes om Sam Eyde i Norsk biografisk leksikon]. | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0116.html Hvem er Hvem 1930] | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0116.html Hvem er Hvem 1930] | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053281001619 Folketellingen for Arendal 1885] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053281001619 Folketellingen for Arendal 1885] | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01036392077788|Samuel Eyde|1910|Kristiania kjøpstad}} | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036392077788|Sam Eyde}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Eyde,Sam}} | {{DEFAULTSORT:Eyde,Sam}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1866]] | [[Kategori:Fødsler i 1866]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1940]] | [[Kategori:Dødsfall i 1940]] | ||
| Linje 57: | Linje 78: | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||