lokalhistoriewiki.no

Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905) (vis kilde)

Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 13:33

175 byte lagt til ,  27. apr. 2023
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Jmf100199-06r Røros.jpg|Røros stasjons plattformoverbygg ga rammen da Kong Oscar II åpnet [[Rørosbanen]] lørdag 13. oktober 1877. Dermed var det jernbane mellom Trondheim og Hamar, men fortsatt manglet [[Hedemarksbanen]] mot Eidsvoll. Arkitekt [[Wilhelm von Hanno]] foreviget seremonien – det var for mørkt for fotografering.)}}
<onlyinclude>{{thumb|Jmf100199-06r Røros.jpg|Røros stasjons plattformoverbygg ga rammen da Kong Oscar II åpnet [[Rørosbanen]] lørdag 13. oktober 1877. Dermed var det jernbane mellom Trondheim og Hamar, men fortsatt manglet [[Hedemarksbanen]] mot Eidsvoll. Arkitekt [[Wilhelm von Hanno]] foreviget seremonien – det var for mørkt for fotografering.)}}
'''[[Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814-1905)|Samferdselens utvikling i unionen med Sverige]]''' illustreres godt ved at kong [[Oscar II]] under en storslagen seremoni innvier en hovedstrekning av landets - til da - sparsomme jernbanenett. <br />
'''[[Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905)|Samferdselens utvikling i unionen med Sverige]]''' illustreres godt ved at kong [[Oscar II]] under en storslagen seremoni innvier en hovedstrekning av landets - til da - sparsomme jernbanenett. <br />


[[Unionstiden]], som varte fra 1814 til 1905, ble meget dynamisk og dramatisk for kommunikasjonene. Teknologisk gjennombrudd, nye tekniske produkter, oppfinninger og stadig økende kompetanse og innsikt førte til samferdsel som fedrene på [[Eidsvoll]] ikke hadde muligheter for å forutse hundre år frem i tiden. Reiselivet kom også for alvor kom i gang utover i andre halvdel av 1800-tallet.
[[Unionstiden]], som varte fra 1814 til 1905, ble meget dynamisk og dramatisk for kommunikasjonene. Teknologisk gjennombrudd, nye tekniske produkter, oppfinninger og stadig økende kompetanse og innsikt førte til samferdsel som fedrene på [[Eidsvoll]] ikke hadde muligheter for å forutse hundre år frem i tiden. Reiselivet kom også for alvor kom i gang utover i andre halvdel av 1800-tallet.
Linje 25: Linje 25:
{{thumb|Statsraad O J Broch 1818-1889 Skillings-Magazin 1891.jpg|Statsråd Ole Jacob Broch 1818-1889.|Skillings-Magazin 1891.}}
{{thumb|Statsraad O J Broch 1818-1889 Skillings-Magazin 1891.jpg|Statsråd Ole Jacob Broch 1818-1889.|Skillings-Magazin 1891.}}
En annen viktig aktør var naturvitenskapsmannen, professor, politiker og administrator Ole Jacob Broch (1818-1889). Han var avgjørende for å sikre kvalitet i utredninger om mange tiltak i samfunnet, enten det gjaldt trafikktellinger eller økonomiske analyser. Sjelden har noen hatt så mange offentlige eller halvoffentlige verv som Broch, som også arbeidet internasjonalt helt til han døde.
En annen viktig aktør var naturvitenskapsmannen, professor, politiker og administrator Ole Jacob Broch (1818-1889). Han var avgjørende for å sikre kvalitet i utredninger om mange tiltak i samfunnet, enten det gjaldt trafikktellinger eller økonomiske analyser. Sjelden har noen hatt så mange offentlige eller halvoffentlige verv som Broch, som også arbeidet internasjonalt helt til han døde.
Fra 1850-tallet kom nok en fremtredende aktør på banen, Johan Sverdrup (1816-1892). Han var som Stang jurist, veltalende og slagkraftig, og kom til Stortinget i [[1851]] og satt der i mange år. Han ønsket parlamentarismen innført som styresett, men grunnloven og politisk praksis gjorde parlamentarismen til et fjernt mål. Dette gjaldt også målet om alminnelig stemmerett. Den radikale fløyen i Stortinget hadde [[Johan Sverdrup]] som naturlig midtpunkt, og betegnelsen venstre på gruppen rundt Sverdrup ble mer vanlig etter hvert. [[Venstre]] som stortingsgruppe har røtter tilbake til [[1869]].
 
Fra 1850-tallet kom nok en fremtredende aktør på banen, Johan Sverdrup (1816-1892). Han var som Stang jurist, veltalende og slagkraftig, og kom til Stortinget i [[1851]] og satt der i mange år. Han ønsket [[parlamentarisme]]n innført som styresett, men grunnloven og politisk praksis gjorde parlamentarismen til et fjernt mål. Dette gjaldt også målet om alminnelig stemmerett. Den radikale fløyen i Stortinget hadde [[Johan Sverdrup]] som naturlig midtpunkt, og betegnelsen venstre på gruppen rundt Sverdrup ble mer vanlig etter hvert. [[Venstre]] som stortingsgruppe har røtter tilbake til [[1869]].


=== Tidslinjen ===
=== Tidslinjen ===
Linje 166: Linje 167:
Under [[Ringbrenning_(Lindesnes)]] finnes mer om temaet. Havne- og ringevesenet er ikke behandlet i egen artikkel i Samkult 2, men er omtalt i Bjørn Foss [[Kystfart]], i Leif Haaland [[Samfunn og sjøfart etter 1814]] og i ''Transportøkonomisk institutt (1977) Innenlands samferdsel i Norge siden 1800 Del 1: Demring (1800-1850-tallet)''.
Under [[Ringbrenning_(Lindesnes)]] finnes mer om temaet. Havne- og ringevesenet er ikke behandlet i egen artikkel i Samkult 2, men er omtalt i Bjørn Foss [[Kystfart]], i Leif Haaland [[Samfunn og sjøfart etter 1814]] og i ''Transportøkonomisk institutt (1977) Innenlands samferdsel i Norge siden 1800 Del 1: Demring (1800-1850-tallet)''.


{{thumb|Fra Bandakskanalen - NB MS G4 0154.jpg|Fra slusene ved Holla i Bandakkanalen, Nome i Telemark. <br />
{{thumb|Fra Bandakskanalen - NB MS G4 0154.jpg|Fra [[Vrangfoss sluser]] ved Holla i Bandakkanalen, Nome i Telemark.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
<small>Nasjonalbiblioteket</small>}}
 
{{thumb|Lunde bu Telemarkskanalen.PNG|En utmerket illustrasjon på samferdsel ved Lunde stasjon der Sørlandsbanen og tidligere riksvei 359 krysser Bandakkanalen. <br />
<small>Oddvar Rugnes</small>}}
 
Lunde bu Telemarkskanalen.PNG
 
=== Kanalvesen ===
=== Kanalvesen ===
Da [[Indredepartementet]] ble opprettet i [[1846]], ble det også opprettet et direktorat for havne- og kanalvesen. Direktoratet lå under [[marinen]]. Direktøren hadde i [[1852]] laget kostnadsoverslag for kanalanlegg i Frederikshaldsvassdraget, og Stortinget bevilget i [[1854]] halvparten av dette beløpet i tråd med tidens politiske tenkning. Mange problemer tårnet seg opp under anleggstiden, kostnadene økte, og først i 1877 kunne hele strekningen på 77 km mellom [[Tistedalen]] og [[Skulerud]] åpnes for alminnelig ferdsel, den såkalte [[Haldenkanalen]]. Nedre del av elven i [[Halden]] ble kanalisert i begynnelsen av [[1900-tallet]] frem til [[Tistedalsfossen]] som var for høy for sluseanlegg. En [[tømmerrenne]] ble imidlertid bygd for fløtingen.
Da [[Indredepartementet]] ble opprettet i [[1846]], ble det også opprettet et direktorat for havne- og kanalvesen. Direktoratet lå under [[marinen]]. Direktøren hadde i [[1852]] laget kostnadsoverslag for kanalanlegg i Frederikshaldsvassdraget, og Stortinget bevilget i [[1854]] halvparten av dette beløpet i tråd med tidens politiske tenkning. Mange problemer tårnet seg opp under anleggstiden, kostnadene økte, og først i 1877 kunne hele strekningen på 77 km mellom [[Tistedalen]] og [[Skulerud]] åpnes for alminnelig ferdsel, den såkalte [[Haldenkanalen]]. Nedre del av elven i [[Halden]] ble kanalisert i begynnelsen av [[1900-tallet]] frem til [[Tistedalsfossen]] som var for høy for sluseanlegg. En [[tømmerrenne]] ble imidlertid bygd for fløtingen.
Linje 518: Linje 524:
{{Samkult}}
{{Samkult}}


[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]
[[Kategori:Skyssvesen]]
[[Kategori:Skyssvesen]]
[[Kategori:Kanaler]]
[[Kategori:Kanaler]]
Linje 527: Linje 532:
[[Kategori:Postvesen]]
[[Kategori:Postvesen]]
[[Kategori:Veg]]
[[Kategori:Veg]]
[[Kategori:Kultur]]
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1234836...1870615»