Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905): Forskjell mellom sideversjoner

Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905) (vis kilde)

Sideversjonen fra 19. jul. 2017 kl. 10:29

3 804 byte lagt til , 19. jul. 2017

ingen redigeringsforklaring

Dag Bjørnland

1 569

redigeringer

@@ Linje 272: / Linje 272: @@
 === Godstransport ===
+For å gi et inntrykk av hvordan en reise kan ha artet seg frem til midten av århundret, har vi plukket ut 2 reiseerindringer.
+I 1821 foretok en av landets fremste vitenskapsmenn, Christopher Hansteen (1784-1873), professor, astronom og geofysiker en reise mellom Christiania og Bergen. På den tiden fantes bare én kjørbar forbindelse over fjellet, veien over Filefjell, men Hansteen hadde først et ærend i Vestfjorddalen (Rjukan) og måtte derfor krysse Hardangervidda før han kom ned Måbødalen med Vøringsfossen. Ruten gikk stort sett utenfor allfarvei, og Hansteen måtte tinge seg skyss og overnatting hos bøndene langs ruten. Det viste seg ikke enkelt, for bøndene kunne ikke forstå at noen ville legge ut på reise uten å ha et ærend. Tittelen professor var helt ukjent.
+Det manglet mye på renslighet hos bøndene, sengeleiet var halm og fullt av lopper, kostholdet magert. Bergen var på den tiden fortsatt Norges største by, men det var like fullt mangel på offentlige vertshus. Til slutt fant han losji hos en dame som drev med utleie. Det fremgår av beretningen til Hansteen at han fant bøndene han møtte ærlige, likefremme og med liten sans for rang og titler.
+Den andre reiseberetningen er skrevet av en engelskmann, W. H. Breton på grunnlag av en reise han foretok i 1834. Boken kom i 1835 og ble utgitt i norsk oversettelse på J. W. Cappelens forlag i 1975 med tittelen Gamle Norge. Reisehåndbok anno 1834. Breton reiste på Øst- og Vestlandet og kom så langt nord som til Trondhjem og vest til Bergen. Da Breton kom til Norge var forholdene i samferdsel fortsatt sammenlignbare med tiden da Hansteen reiste omkring. Den største forskjellen var utvilsomt de to dampskipene hjuldamperen Constitutionen i rute mellom Christiania og Christiansand og hjuldamperen Prinds Carl mellom Fredriksvern (Stavern)-Gøteborg-København. Breton benyttet ikke dette rutetilbudet.
+Da Breton besøkte Norge, var landet fortsatt lite utforsket av utlendinger.  Christiania hadde på den tiden nettopp fått et hotell som het Hotel du Nord, et med tiden meget kjent sted for turister. I 1833 ble hotellet besøkt av 56 engelske gjester. Byen hadde lite å friste den reisende med, og det holdt med en dags opphold, mente Breton. Norges største by Bergen kom heller ikke godt ut etter Bretons oppfatning. Butikkene i Bergen overgikk ikke dem man fant i sidegatene i engelske havnebyer, mente han.
+Breton la merke til bøndenes overdrevne alkoholbruk, men så lite tiggeri. Han reiste i skyssen som det het, men fant skyssordningen avskyelig. De fleste skysskiftene var skitne og fæle. Breton mente tømmerfløtingen og sagbruksvirksomheten ved fossefall skjemmet for opplevelsen av naturen.
+Folk var gjestfrie og ærlige, og Breton mente at nordmennene var et lykkelig folkeferd.
+-årene ble en brytningstid på flere måter blant annet i samferdsel. Veibyggingen kom i gang etter nye prinsipper, de bratte kleivene ble etter hvert erstattet av kurver, en ny vei mellom øst og vest ble gjort ferdig over Hemsedalsfjellene, og kysten unntatt Finnmark ble dekket med dampskipsruter. Landet var på vei inn i en nasjonalromantisk tid som forherliget landets natur og fremhevet dets befolkning. P. Chr. Asbjørnsen (1812-1885), Jørgen Moe (1813-1882) og Ivar Aasen (1813-1896) innledet et nasjonalt gjennombrudd i Norge. Det er i et slikt lys vi kan lese 2-binds verket Norge fremstillet i tegninger fra 1848. Verket er utgitt av Chr. Tønsberg og er utstyrt med vel 80 bilder som alle er beskrevet av Asbjørnsen. Bildene er enten kopier fra kjente malerier eller er litografier laget spesielt for verket. Bildene har motiv fra natur, by, samferdsel, stavkirker eller bøndenes liv. En storslått natur og et stolt folkeferd er det nå som trer frem for en leser.
 Veitransport dominerte når transport blir målt i tonn i 1905. De andre tre transportgrenene var noenlunde jevnbyrdige når det gjaldt transporterte tonnmengder.
 I godstransport ble det fløtet over ganske lange avstander slik at transportytelsene for fløting ble betydelige sammenlignet med veitransport, men avstandene var også lengre på sjø og jernbane enn på vei. Disse forholdene gjenspeiles i tabellen over tonnkm.