Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Samfundsvernet]]''', også kjent som '''Norsk Samfundsvern''' var en en norsk borgerlig militærorganisasjon som var rettet mot arbeiderbevegelsen. Organisasjonen ble opprettet i 1923, og ble fra 1925 ledet av offiseren [[Ragnvald Hvoslef]]. | *''Må ikke forveksles med den samtidige [[Samfundshjelpen]]'' | ||
'''[[Samfundsvernet]]''', også kjent som '''Norsk Samfundsvern''' eller '''Norges Samfundsvern''' var en en norsk borgerlig militærorganisasjon som var rettet mot arbeiderbevegelsen. Organisasjonen ble opprettet i 1923 av offiseren [[Jan Theodor Kielland (1877–1960)|Jan Theodor Kielland]], og ble fra 1925 ledet av offiseren [[Ragnvald Hvoslef (1872–1944)|Ragnvald Hvoslef]], tidlgere sjef for [[Hans Majestet Kongens Garde]] (1915–1917) og militærattaché i Washington (1918–1919). | |||
Organisasjonen hadde da Hvoslef ble leder rundt 3000 medlemmer, fordelt over hele landet. Senere skal det ha vært mellom 8000 og 12 000 mann med som reservepoliti. | |||
Det var særlig to forhold som lå bak opprettelsen: | Det var særlig to forhold som lå bak opprettelsen: | ||
| Linje 6: | Linje 9: | ||
* politiets og forsvarets svekkede posisjon i samfunnet. | * politiets og forsvarets svekkede posisjon i samfunnet. | ||
Organisasjonen drev skyteøvelser i [[Nordmarka (Oslomarka)|Nordmarka]] og på øyene i [[Oslofjorden]]. | Den var en væpnet organisasjon som skulle bekjempe et eventuelt forsøk på å overta samfunnsmakten fra arbeiderbevegelsens side, enten dette kom i form av et revolusjonsforsøk «nedenfra» eller som et kuppforsøk «ovenfra», dvs. fra en «ytterliggående» regjering. Organisasjonen var tuftet på dyp mistillit til statsmyndighetene og ble vesentlig ledet av offiserer. | ||
Medlemmer var vanlige privatpersoner som ikke nødvendigvis hadde militær eller politi-bakgrunn. Hvert nytt medlem måtte ha to faddere. Organisasjonen ble finansiert gjennom frivillige bidrag, og ble støttet av både bankvesenet og næringslivet. | |||
Organisasjonen drev skyteøvelser og trente på gatekamp i [[Nordmarka (Oslomarka)|Nordmarka]] og på øyene i [[Oslofjorden]] under instruksjon av offiserer som hadde meldt seg til tjeneste. | |||
I henhold til politiloven av 1928 kunne Samfundsvernet anvendes som reservepoliti. En del av Samfundsvernet var utgangspunktet for organiseringen av [[Leidangen (1930-åra)|Leidangen]], som fra 1931 drev en lignende virksomhet. | I henhold til politiloven av 1928 kunne Samfundsvernet anvendes som reservepoliti. En del av Samfundsvernet var utgangspunktet for organiseringen av [[Leidangen (1930-åra)|Leidangen]], som fra 1931 drev en lignende virksomhet. | ||
| Linje 14: | Linje 21: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://snl.no/Samfundsvernet Samfundsvernet] i ''[[Store norske leksikon]]'' | * [https://snl.no/Samfundsvernet Samfundsvernet] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* Emberland, Terje og Roughthvedt, Bernt: ''Det ariske idol'', side 199. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-22964-6 | * [https://nbl.snl.no/Ragnvald_Hvoslef Ragnvald Hvoslef] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
* Emberland, Terje og Roughthvedt, Bernt: ''Det ariske idol'', side 199. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-22964-6 [[Kategori:Politiske organisasjoner]] [[Kategori:Militærvesen]] [[Kategori:Etableringer i 1923]] [[Kategori:Opphør i 1935]] | |||
[[Kategori: | |||
[[Kategori: | |||
[[Kategori:Etableringer i 1923]] | |||
[[Kategori:Opphør i 1935]] | |||
{{bm}}{{ikke koord}} | {{bm}}{{ikke koord}} | ||