Samhold (avis)

Samhold var ei avis som ble utgitt på Gjøvik fra 1885 til 1998. Avisa kom også ut under navna Samhold/Velgeren, SV og Vestopland. Avisa holdt først til i Strandgata, men flytta seinere til Trondhjemsvegen. Samhold hadde også et stort trykkeri, visstnok det største på Vestopplanda rundt første verdenskrig.

Samholdgården i Trondhjemsvegen på Gjøvik (1948).

Johan Engers Venstre-avis

Bladet ble grunnlagt av Johan Enger, ivrig Venstre-mann og skyttergeneral. Enger var også en av de sterkeste forkjemperne for jernbaneutbygging nordover fra Kristiania. Engers blad ble raskt det største i amtet, og hadde etter få måneder rundt 1000 abonnenter. Samhold var fra starten mer radikal enn konkurrenten Gjøviks Blad, som også påberopte seg å være ei Venstre-avis. Samtidig var ikke Enger mer radikal enn at han syntes Johan Castberg og Arbeiderdemokratene sto for langt til venstre i det politiske landskapet. I 1904 starta da også «demokratene» sin egen avis på Gjøvik, Velgeren. Johan Enger var redaktør av Samhold helt til 1912.

Vestoppland

I 1921 kjøpte Landmandsforbundet de to gamle Gjøvik-avisene og slo dem sammen til et organ for bøndene. Det nye bladet kom ut fra nyttår 1921 under navnet Vestopland, med Gjøviks Blad & Samhold som undertittel. Som bondeorgan var avisa svært kritisk til arbeiderbevegelsen, og redaktør Torstein Lange var samtidig begeistra for Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske regime. Da krigen kom, var det derfor ingen overraskelse at Vestopland stilte seg på tysk side. Som den eneste avisa i Gjøvik holdt Vestopland det gående under andre verdenskrig, og redaktør Lange ble i 1946 dømt til 12 års straffearbeid. Også disponent Ole Hjelt fikk landssvikdom.

Samhold/Velgeren

 
Gardbruker Leif Nygård i Østre Toten betalte aviskontingenten for fjerde kvartal 1959. Kvittering i privat eie.

Etter krigen var Vestopland et dårlig avisnavn, og bladet tok igjen til å kalle seg Samhold. Alt i 1946 var det imidlertid mange i Gjøvik som ønska å etablere en sterk borgerlig konkurrent til Oppland Arbeiderblad, som var byens dominerende avis. Gjøvik handelsstandsforening var blant de ivrigste forkjemperne for ei sammenslåing av Samhold og Velgeren, Arbeiderdemokratenes gamle organ. I 1950 ble avisene delvis slått sammen. Det kom fortsatt ut to aviser med hvert sitt navn, men med unntak av lederartiklene var innholdet i hovedsak det samme. Velgeren var da Venstres avis, mens Samhold var Bondepartiets organ. 1. oktober 1965 ble de to avisene slått helt i hop, under navnet Samhold/Velgeren. I forbindelse med omlegginga til tabloidformat i 1971 ble hovedtittelen for øvrig SV, med Samhold/Velgeren som undertittel.

 
Samhold feira 100 år i 1960, siden avisa da var slått sammen med Gjøviks Blad (grunnlagt i 1860).

Mot nedlegging

Økonomisk var fusjonen ingen suksess; det samla abonnenttallet ble lavere enn det de to avisene hadde hatt før sammenslåinga. Gjennom flere tiår pågikk det en prosess der avisa gradvis mista lesere til Oppland Arbeiderblad. Samholds langvarige nedtur endte i 1991 med konkurs. Imidlertid kom avisa i gang igjen med det samme, med nye eiere og ny redaktør, Tom Torkehagen. Avisas siste år ble prega av negative regnskapstall og fortsatt fallende opplag, blant annet på grunn av at Land-kommunene ble fjerna fra dekningsområdet. I februar 1998 kom det siste forsøket på å redde Samhold: Bladet skulle bli kveldsavis. Men Kveldsavisa Samhold fikk problemer med distribusjonen, og mange abonnenenter fikk ikke bladet før langt utpå kvelden. Onsdag 2. september 1998 kom avisa ut for siste gang.

På Gjøvik ble Oppland Arbeiderblad den eneste dagsavisa etter at Samhold innstilte. Dette var ei tid da svært mange nummer to-aviser forsvant. På Lillehammer oppsto omtrent samtidig GD, den sammenslåtte Gudbrandsdølen/Lillehammer Tilskuer og Dagningen. I de to mjøsbyene fikk altså de gjenværende avisene monopol.

 
Fra forsida på Samholds siste nummer, 2/9 1998.

Redaktører

  • Johan Enger (1885-1912). Under Enger var Martin Nordbye medredaktør.
  • C. F. Hanssen (1912-1921?)
  • Torstein Lange (1921-1945)
  • Erling Espeland (1945-1946)
  • Reidar Mollgard (1946-1950)
  • Erling Espeland (1971-1973)
  • Thorbjørn Bakken (1973-1976)
  • Georg Kjensjord (1976-1979)
  • Helge Iversen (1979?-?)
  • Tom Torkehagen (1991-1996)
  • Pål Stensaas (1996-1998)

Andre ansatte

Avisklipp

Kilder og litteratur