Samisk religion

For generelt om religionar og livssyn blant samar i moderne tid, sjå samisk religion og livssyn .

Samisk religion er den animistisk-sjamanistiske naturreligionen som tradisjonelt har vore utøvd av samar i førmoderne tid. Den samiske religionen har ein del felles trekk med åsatru (norrøn religion).

Säjjde ved StødiSaltfjellet.
Foto: Bjørn Utne (2009).

Viktige kjelder

  • Mellomalderskrifter
  • Rettsprotokollar frå trolldomsprosessane1600-talet
  • Johan Randulf (1686–1735): Nærøymanuskriptet (1723)
  • Isaac Olsen (1680–1739): Relation om lappernes vildfarelser og overtro (trykt 1910)

Naturen med gudar og makter

Religiøs praksis

I kåta/gammen

 
Inni ein sørsamisk gåetie i Røyrvik. På begge sidene ser vi låajtoe, det rislagte arealet der ein sitt eller ligg. Midt i ser vi aernie nærmast og båassjoe attom. Lengst att ser vi båassjoenjaelmie, eit lite luftehol nedst på veggen.
Foto: Olve Utne (2013).

Kåta er tradisjonelt delt inn i fleire område med ulik religiøs tyding. Eldre kjelder nemner gjerne ni område, medan nyare kjelder gjerne nemner fem. Under kåta generelt held Maadteraahka til. Ho er stammor til alle menneska. Maadteraahka har tre døtrer — eventuelt tre representasjonar: Saaraahka (skaparmora), som bur under aernie (árran, eldstaden midt i kåta); Oksaahka (dørmora), som bur under døra; og Joeksaahka (bogemora). I tillegg finst Båassjoeaahka (kjøkenmora), som bur under båassjoe, kjøkenområdet mellom aernie og bakveggen.

Maadteraahka

Saaraahka

Oksaahka

Joeksaahka

Båassjoeaahka står for heimen, og særlig båassjoe — kjøkendelen inst i kåta. Ho er òg den som gjev løyve til jakt.

Offerstader

Noaiden

Kjelder

Denne siden er en spire.
Du kan hjelpe den
til å vokse seg
stor og sterk!
Denne sida er ei spire.
Du kan hjelpe henne
til å vekse seg
stor og sterk!