Samson Eitrem: Forskjell mellom sideversjoner
(dødsannonse) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Eitrem tok examen artium ved [[Bergens katedralskole]] i 1890, og studerte deretter filologi ved universitetet i Kristiania, hvor han tok embetseksamen i 1896. Han utdannet seg videre i Tyskland, Storbritannia, Italia og Hellas, og tok den | Eitrem tok examen artium ved [[Bergens katedralskole]] i 1890, og studerte deretter filologi ved universitetet i Kristiania, hvor han tok embetseksamen i 1896. Han utdannet seg videre i Tyskland, Storbritannia, Italia og Hellas, og tok den doktorgraden i 1903. | ||
Eitrem var fra 1911 dosent i klassisk filologi ved Universitetet i Oslo, og fra 1914 til 1945 var han professor. Som hans hovedverk regnes ''Opferritus und Voropfer der Griechen und Römer'' (1915), om offerriter i den greske og romerske sivilisasjon. | Eitrem var fra 1911 dosent i klassisk filologi ved Universitetet i Oslo, og fra 1914 til 1945 var han professor. Som hans hovedverk regnes ''Opferritus und Voropfer der Griechen und Römer'' (1915), om offerriter i den greske og romerske sivilisasjon. | ||
Sideversjonen fra 22. des. 2012 kl. 23:37
Samson (Sam) Eitrem (født 28. desember 1872 i Kragerø, død 8. juli 1966 i Oslo), var klassisk filolog. Han var en internasjonal autoritet innen oldtidens religion og magi, og sørget for at Universitet i Oslo fikk en betydelig samling av antikke papyrusdokumenter. Han fortsatte sin forskning helt til han døde, 94 år gammel.
Familie
Sam Eitrem var sønn av kontorsjef Samson Eitrem (1832–1923) og Anine Marie Nielsen (1836–91), og ble gift i 1910 med Wilhelmina (“Helmy”) Galtung (1880-1936).
Liv og virke
Eitrem tok examen artium ved Bergens katedralskole i 1890, og studerte deretter filologi ved universitetet i Kristiania, hvor han tok embetseksamen i 1896. Han utdannet seg videre i Tyskland, Storbritannia, Italia og Hellas, og tok den doktorgraden i 1903.
Eitrem var fra 1911 dosent i klassisk filologi ved Universitetet i Oslo, og fra 1914 til 1945 var han professor. Som hans hovedverk regnes Opferritus und Voropfer der Griechen und Römer (1915), om offerriter i den greske og romerske sivilisasjon.
På sin bryllupsreise til Egypt i 1910 gjorde han sitt første innkjøp av papyrusfragmenter og potteskår med tekster på gammelgresk. Siden fulgte en rekke andre kjøp, hovedsakelig betalt fra Universitetets innkjøpsbudsjetter, og dette utgjør kjernen i papyrussamlingen til Universitetet i Oslo. Tekstene favner tidsrommet fra 200-tallet f.Kr. til 600-tallet e.Kr. De siste innkjøp ble gjort på 1930-tallet. Et forbud mot utførsel av papyrer fra Egypt ble forøvrig innført i 1973. Trebindsverket Papyri Osloenses (1925–36) ga Eitrem ut sammen med sin elev Leiv Amundsen.
Ettermæle
I sin nekrolog over Eitrem i Aftenposten 12. juli 1966, skrev hans elev Leiv Amundsen blant annet:
| En forskergjerning som strekker seg langt utover vanlige tidsmål for menneskelivet, er avsluttet. … Sin egen forskning samlet Eitrem tidlig omkring den greske og romerske religion. Her nådde han å beherske suverent det veldige kildemateriale, det litterære som det arkeologiske, både det som gjelder mytologien og gudsdyrkelsens former, kultus og ritus. … Foruten gjennom arkeologien har oldtidsstudiet i de siste generasjoner fått sin største utvidelse gjennom papyrologien, bearbeidelsen av de greske papyrusfunn fra Egypt. Eitrem tok tidlig opp denne forskningsgren. … Han var den anerkjent førende autoritet når det gjaldt de flokete problemer omkring oldtidsfolkenes magi, spådomskunst og mysterievesen. | ||
Sam Eitrem er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Eitrem ble medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) i 1904. Han var æresdoktor ved universitetene i Athen og Thessaloniki.
Kilder og referanser
- Aftenposten 12. juli 1966.
- Norsk biografisk leksikon om Eitrem.
- Om UiOs papyrussamling.