Sandbanen fra Berger til Leirsund: Forskjell mellom sideversjoner

m
gåseøyne
(legger inn bilde, noe retting)
m (gåseøyne)
Linje 8: Linje 8:
Det var utforbakke fra Berger og ned til sandsiloen.  På den 1,9 km lange strekningen var det en høydeforskjell på 60 m.  På et par steder gikk banen omtrent flatt, slik at det enkelte steder måtte være relativt bratte kneiker.  Således kunne vognene trille ned, men måtte trekkes opp igjen med hester.
Det var utforbakke fra Berger og ned til sandsiloen.  På den 1,9 km lange strekningen var det en høydeforskjell på 60 m.  På et par steder gikk banen omtrent flatt, slik at det enkelte steder måtte være relativt bratte kneiker.  Således kunne vognene trille ned, men måtte trekkes opp igjen med hester.


Fullastede vogner ble to om gangen sendt utfor med en mann som betjente bremsene.  Av og til kunne farten bli for stor, og det hendte at vognene gikk gjennom veggene i silotårnet. Dette skjedde heldigvis uten fatale personskader da "bremseren" klarte å hoppe av før det smalt.
Fullastede vogner ble to om gangen sendt utfor med en mann som betjente bremsene.  Av og til kunne farten bli for stor, og det hendte at vognene gikk gjennom veggene i silotårnet. Dette skjedde heldigvis uten fatale personskader da «bremseren» klarte å hoppe av før det smalt.


I [[1919]] solgte Johan Kjus Enger sandtaket til [[Kristiania kommune]]. Året etter ble det anskaffet et damplokomotiv som trakk vognene.  Like etter ble det også anskaffet et bensinlokomotiv, men dette ble mest brukt på stasjonsområdet.  Denne smalsporede jernbanen i Engerhagan var i drift frem til ca [[1950]]. Lokomotivene ble solgt til en skraphandler og skinnegangen ble senere fjernet, men traseen ligger der forsatt og blir nå brukt som treningsbane for traverhestene på Enger. Rester etter sandsiloen står fortsatt i Engerdalen som et minne om aktivitet på stedet 100 år tilbake i tiden.
I [[1919]] solgte Johan Kjus Enger sandtaket til [[Kristiania kommune]]. Året etter ble det anskaffet et damplokomotiv som trakk vognene.  Like etter ble det også anskaffet et bensinlokomotiv, men dette ble mest brukt på stasjonsområdet.  Denne smalsporede jernbanen i Engerhagan var i drift frem til ca [[1950]]. Lokomotivene ble solgt til en skraphandler og skinnegangen ble senere fjernet, men traseen ligger der forsatt og blir nå brukt som treningsbane for traverhestene på Enger. Rester etter sandsiloen står fortsatt i Engerdalen som et minne om aktivitet på stedet 100 år tilbake i tiden.
Skribenter
36

redigeringer