50 075
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
{{thumb|Militært Situations Cart over Lade Pladsen Sandefjord tilligemed de - no-nb krt 00889.jpg|Sandefjord på et militært kart fra 1801|Juell/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Militært Situations Cart over Lade Pladsen Sandefjord tilligemed de - no-nb krt 00889.jpg|Sandefjord på et militært kart fra 1801|Juell/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Sandar kirke og prestegård.jpg|[[Sandar kirke]] med det opprinnelige tårnet som sto til 1868. Til høyre for kirken [[Sandar (gård i Sandefjord)|Sandar prestegård]]|[[Oslo Museum]]|ca 1865}} | {{thumb|Sandar kirke og prestegård.jpg|[[Sandar kirke]] med det opprinnelige tårnet som sto til 1868. Til høyre for kirken [[Sandar (gård i Sandefjord)|Sandar prestegård]]|[[Oslo Museum]]|ca 1865}} | ||
Fjorden gikk i [[vikingtiden]] over to meter høyere enn i dag, og da [[Olav Geirstadalv]] ble gravlagt i [[Gokstadskipet|skipet sitt]] i [[Gokstadhaugen]] rundt år 900, gikk vannet mye nærmere gravhaugen. Både [[Vesterøya]] og [[Østerøya]] var uten landforbindelse, og skipsleden mellom [[Tønsbergfjorden]] og [[Sandefjordsfjorden]] gikk via en indre led. | Fjorden gikk i [[vikingtiden]] over to meter høyere enn i dag, og da [[Olav Geirstadalv]] ble gravlagt i [[Gokstadskipet|skipet sitt]] i [[Gokstadhaugen]] rundt år 900, gikk vannet mye nærmere gravhaugen. Både [[Vesterøya (Sandefjord)|Vesterøya]] og [[Østerøya (Sandefjord)|Østerøya]] var uten landforbindelse, og skipsleden mellom [[Tønsbergfjorden]] og [[Sandefjordsfjorden]] gikk via en indre led. | ||
[[Sandar (gård i Sandefjord)|Gården Sandar]] var prestegård i [[middelalderen]]. [[Sandar kirke]] er nevnt første gang i [[1345]]. Det lå en ladeplass til bøndene i [[Sandeherred]] på stranden under Oddefjell (sørlige del av [[Preståsen (Sandefjord)|Preståsen]]) nedenfor kirken, på en [[Leksikon:Allmenning|allmenning]] kalt Sperrebakken. Denne ladeplassen er omtalt flere steder i brev fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet som er bevart bevarte brev. Disse behandler en konflikt mellom bøndene og presten i Sande, en konflikt zom ble løst av [[Eystein Aslaksson|biskop Eystein]] i [[Oslo bispedømme|Oslo]]. | [[Sandar (gård i Sandefjord)|Gården Sandar]] var prestegård i [[middelalderen]]. [[Sandar kirke]] er nevnt første gang i [[1345]]. Det lå en ladeplass til bøndene i [[Sandeherred]] på stranden under Oddefjell (sørlige del av [[Preståsen (Sandefjord)|Preståsen]]) nedenfor kirken, på en [[Leksikon:Allmenning|allmenning]] kalt Sperrebakken. Denne ladeplassen er omtalt flere steder i brev fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet som er bevart bevarte brev. Disse behandler en konflikt mellom bøndene og presten i Sande, en konflikt zom ble løst av [[Eystein Aslaksson|biskop Eystein]] i [[Oslo bispedømme|Oslo]]. | ||
| Linje 93: | Linje 93: | ||
*[http://www.sb.no/N__s_ker_de_om_sammensl_ing-5-73-27442.html Sandefjords Blad.no, 5. februar 2015: «Historisk i Sandefjord rådhus - Nå søker de om sammenslåing».] | *[http://www.sb.no/N__s_ker_de_om_sammensl_ing-5-73-27442.html Sandefjords Blad.no, 5. februar 2015: «Historisk i Sandefjord rådhus - Nå søker de om sammenslåing».] | ||
* Eliassen, Finn-Einar. 1999. ''Norsk småbyføydalisme? Grunneiere, huseiere og husleiere i norske småbyer 1650-1800''. | * Eliassen, Finn-Einar. 1999. ''Norsk småbyføydalisme? Grunneiere, huseiere og husleiere i norske småbyer 1650-1800''. | ||
* Helland, Amund. 1915. ''Byerne og herrederne. Jarlsberg og Larvik amt'', bind 3. Norges land og folk, bind 7. | * Helland, Amund. 1915. ''Byerne og herrederne. Jarlsberg og Larvik amt'', bind 3. [[Norges land og folk]], bind 7. | ||
* Hougen, Knut. 1928. ''Sandefjords historie. I. Ladestedet. Omtr. 1400 til 1845''. | * Hougen, Knut. 1928. ''Sandefjords historie. I. Ladestedet. Omtr. 1400 til 1845''. | ||
* Hougen, Knut. 1932. ''Sandefjords historie. II. Kjøpstaden. Fra 1845-1930''. | * Hougen, Knut. 1932. ''Sandefjords historie. II. Kjøpstaden. Fra 1845-1930''. | ||