Sandefjord kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Sandefjord kommune (vis kilde)

Sideversjonen fra 27. jul. 2016 kl. 19:28

1 532 byte lagt til , 27. jul. 2016

→‎Historie: mer

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 39: / Linje 39: @@
 Gården Sandar var prestegård i [[middelalderen]]. [[Sandar kirke]] er nevnt første gang i [[1345]]. Det lå en ladeplass til bøndene i [[Sandeherred]] på stranden under Oddefjell nedenfor kirken, på en allmenning kalt Sperrebakken. Denne ladeplassen er omtalt flere steder i brev fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet som er bevart bevarte brev. Disse behandler en konflikt mellom bøndene og presten i Sande, en konflikt zom ble løst av [[Eystein Aslaksson|biskop Eystein]] i [[Oslo bispedømme|Oslo]].
-Etter [[reformasjonen]] fortsatte den ubebodde ladeplassen nedenfor Oddefjell å fungere som opplagsplass for trelast. Utover på første halvdel av [[1600-tallet]] begynte imidlertid [[strandsitter]]e å bosette seg der, mot å betale leie til presten i Sandar. Også myndighetene viste handelen i området oppmerksomhet, og fra [[1620]] var Sandefjord tollsted med egen tollbetjent. Den nye bebyggelsene av strandsittere fortrengte imidlertidf bøndene fra deres gamle opplagsplasser, og på 1650-årene reiste bøndene sak mot strandsitterne og hevdet at de hadde blitt fratatt retten til å bruke stranden som allmenning. Bøndene fikk medhold i dette og strandsitterne måte flytte lengre vest på prestegårdens grunn. I [[1661]] var Sandefjord en husklynge med fjorten hus og omkring 70 innbyggere. I [[1671]] ble stedet [[ladested]] under den nye kjøpstaden [[Larvik]].
+Etter [[reformasjonen]] fortsatte den ubebodde ladeplassen nedenfor Oddefjell å fungere som opplagsplass for trelast. Utover på første halvdel av [[1600-tallet]] begynte imidlertid [[strandsitter]]e å bosette seg der, mot å betale leie til presten i Sandar. Også myndighetene viste handelen i området oppmerksomhet, og fra [[1620]] var Sandefjord tollsted med egen tollbetjent. Den nye bebyggelsene av strandsittere fortrengte imidlertid bøndene fra deres gamle opplagsplasser, og på 1650-årene reiste bøndene sak mot strandsitterne og hevdet at de hadde blitt fratatt retten til å bruke stranden som allmenning. Bøndene fikk medhold i dette og strandsitterne måte flytte lengre vest på prestegårdens grunn. I [[1661]] var Sandefjord en husklynge med fjorten hus og omkring 70 innbyggere. I [[1671]] ble stedet [[ladested]] under den nye kjøpstaden [[Larvik]].
 Sandefjord fikk sine første styrende organer mot slutten av [[1700-tallet]], da en borgersamling, bestående av ladestedets huseiere, er første gang nevnt i kilder fra [[1790]], og i [[1813]] fikk byen et eget, offentlig budsjett, utskilt fra Larviks. Ansvaret for den politiske og økonomiske styringen gitt en gruppe [[Leksikon:Eligerte menn|eligerte menn]]. Allerede på denne tiden skal Sandefjord ha hatt en egen branninspektør, skolevesen og fattigvesen. Stedets øverste sivile myndighet var fremdeles [[Byfogder i Larvik|byfogden i Larvik]], som ble representert med underfogd i Sandefjord. Allerede på første halvdel av 1800-tallet fantes det et [[teglverk]], en [[mølle]], to tobakkspinnerier og et brennevinsbrenneri i ladestedet.
@@ Linje 51: / Linje 51: @@
 Sandefjord Sparebank ble opprettet i 1857, og byen ble utstyrt med distriktsfengsel i 1858. På 1850-tallet ble også de industrielle kommunikasjonene forbedret, da byen fikk [[Telegraf|telegrafstasjon]] i 1857, og i 1859 begynte dampskip å gå i trafikk til Tønsberg og Kristiania i sommerhalvåret.
-Sandefjord er også kjent for kjemisk industri. Historie fra [[skipsbygging]] og [[hvalfangst]] ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, [[Framnæs Mekaniske Værksted]] og Jotun malingfabrikk. [[Jotun (konsern)|Jotun]] er i dag den største bedriften i Sandefjord.
+Trelasthandelen ble mindre utover på 1870-tallet, og sammen med dårlige konjukturer i internasjonal sjøfart ble det krise, konkurser og omstilling i byen. Mellom 1881 og 1885 gikk 28 handlende og håndverkere konkurs, etterfulgt av 17 i 1886 og 30 i 1887. Praktisk talt all skipsbygging på de ulike verftene rundt i byen opphørte i løpet av 1880- og 1890-tallet. Dette førte til omstilling, i stedet for trelasrt ble det satset sel- og hvalfangst på [[Finnmark]]skysten og [[Færøyene]]. Den tidligere skipsbyggingen på Framnes ble omdannet til [[Framnæs Mekaniske Værksted]] og begynte å bygge om skuter til sel- og hvalfangst.  Den første selfangstskuten fra Framnes var ferdig i 1881, og fra 1893 begynte Framnes også å bygge stål- og jernskip til hvalfangstindustrien. I løpet av 1890-tallet ble Sandefjord den ledende hvalfangerbyen i Norge og verden. I 1913 skapte byen halvparten av verdiene av Norges hvalfangst, og sysselsatte 2&nbsp;000 mann. Sel- og hvalfangsten førte til utvikling av kjemisk industri Sandefjord. Senere kom virksomheter som blant annet Jahres olje- og fettindustri og Jotun malingfabrikk. [[Jotun (konsern)|Jotun]] er i dag den største bedriften i Sandefjord.
+Krisen på 1880-tallet førte også til økt industrisatsing. Særlig viste byggingen av [[Vestfoldbanen]] å være viktig, da denne knyttet byen til jernbanenettet mellom Vestfold-byene, [[Drammen]] og [[Kristiania]]. [[Sandefjord stasjon|Jernbanestasjonen i Sandefjord]] stod ferdig i 1881, og det ble i tilegg bygget en godslinje mellom stasjonen og havneområdet. Byggingen bidro til flere nyetableringer i byen, som Sandefjord trævarefabrikk (1896), Nordmanden sykkelfabrikk (1897), og [[Grans bryggeri|Sandefjord Bryggeri og Mineralvandfabrik A/S]] (1899). Mellom 1909 og 1913 ble også strømforsyningen bygd ut til hele byen.
 Både Gokstadskip-kopien «Gaia» og hvalbåten [[«Southern Actor»]] har Sandefjord som hjemmehavn. Fullriggeren [[SS «Christian Radich»]] ble bygget ved Framnæs Mekaniske Værksted i byen. Her ble også Ernest Shackletons ekspedisjonsskip «Endurance» bygget i 1912.