Sanderud (Stange gnr. 1/1): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
}}
}}


[[Sanderud (Stange gnr. 1/1)|'''Sanderud''']] var en gård i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Gården lå nord i kommunen, like ved Svartelva og kommunegrensen til Vang<ref>[https://norgeskart.no/ Norgeskart] fra Kartverket</ref>. Nabogårdene var blant annet [[Nedre Sinnerud (Stange gnr. 4/1)|Nedre Sinnerud]], [[Todderud (Stange gnr. 3/1)|Todderud]], Blårud og Sandaker.  
[[Sanderud (Stange gnr. 1/1)|'''Sanderud''']] var en gård i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Gården lå nord i kommunen, like ved Svartelva og kommunegrensen til Vang<ref>[https://norgeskart.no/ Norgeskart] fra Kartverket</ref>. Nabogårdene var blant annet [[Nedre Sinnerud (Stange gnr. 4/1)|Nedre Sinnerud]], [[Todderud (Stange gnr. 3/1)|Todderud]], [[Søndre Blårud (Stange gnr. 2/1)|Søndre Blårud]], [[Nordre Blårud (Stange gnr. 2/2)|Nordre Blårud]] og Sandaker
 
Hedemarken amtskommune kjøpte Sanderud med Nordre Blårud i 1833. Siden har gården vært sykehus for amtet. Fra 1908 har det vært psykiatrisk institusjon. Senere ble også nabogården [[Todderud (Stange gnr. 3/1)|Todderud]] kjøpt av fylket i samme øyemed.  


==Navnet==
==Navnet==
Navneforsker Oluf Rygh<ref>{{Norske Gaardnavne}}</ref> sa at dette gårdsnavnet, som også finnes i Eidsvoll, Fet og Furnes, kom av sandr som i sand og at det var en sandrydning.
Navneforsker Oluf Rygh<ref>{{Norske Gaardnavne}}</ref> sa at dette gårdsnavnet, som også finnes i [[Eidsvoll]], [[Fet kommune|Fet]] og [[Furnes]], kom av sandr som i sand og at det var en sandrydning.


==Eiere og brukere==
==Eiere og brukere==
Gården var en [[ødegård]].  
Ifølge arkeolog Anders Hagen<ref>''Fra høvdingsete til herregård''. Utg. Hamar historielag. 2015. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020091707533}}.</ref> kan området Tandalen, hvor Sanderud ligger, kan i [[jernalderen]] (500 f.Kr-1050 e.Kr.) ha vært en utkantdel av det mektige høvdingesetet [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]] i Vang. Her kan det ha vært utmark og beiteland, der krøtterflokker, hester og småkreatur ble gjett. Ingen frie bønder fikk rydde seg gårder. Ufrie treller eller andre personer av lav sosial rang kan ha bodd i Tandalen.
 
Åker-herren la trolig ut området på Sanderud til rydningsland i tidlig middelalder, først på 1100-tallet. Da kunne frigitte slaver og andre personer rydde seg en eiendom. Sanderud ble egen driftsenhet med fast bosetning og grenser. Det samme gjelder gårdene [[Sålerud (Stange gnr. 14/1)|Sålerud]], Gubberud, [[Kjonerud (Stange gnr. 6/1)|Kjonerud]], Kåterud, [[Todderud (Stange gnr. 3/1)|Todderud]], Sinnerud, Blårud og [[Kurud (Vang gnr. 182)|Kurud]]. Fellesnevneren er navnets endelse - rud, som kjennetegner gårdene fra denne perioden.
 
I en eiendomsoversikt over odelsmennene i Vang prestegjeld i 1624, er en av de betrodde mennene på Åker, '''Knud Fredriksen''', oppført med fem gårder på Østlandet, blant annet Sanderud i Stange. Han har fått Sanderud som pant, det vil si som sikkerhet for lån til den tidligere eieren.  


I perioden ca. 1630-1660 arbeidet leilendingene på [[Nordvi (Stange gnr. 23/1)|Nordvie]] gård én dag i uken på Sanderud, de var såkalt ukedagstjenere.  
I perioden ca. 1630-1660 arbeidet leilendingene på [[Nordvi (Stange gnr. 23/1)|Nordvie]] gård én dag i uken på Sanderud, de var såkalt ukedagstjenere.  


'''Generalmajor Reichwein''' eide gården da han døde i 1667. Han etterlot seg en enke. Skylden var 1/2 hud i 1669. Det ble da sagt om gården at engen var god og at de hadde en hage til gjerdefang og fehavn. Enken giftet seg med Nicolaus Helvaderus.
'''Generalmajor Georg Reichwein''' (1593-1667) kjøpte gods over hele Hedemarken i 1660-årene. Han eide også Sanderud da han døde i 1667. Han etterlot seg enken Inger Rytter (ca. 1630-1697). Skylden var 1/2 hud i 1669. Det ble da sagt om gården at engen var god og at de hadde en hage til gjerdefang og fehavn. Enken giftet seg med [[Nicolas Lauridsen Helvaderus]] (1630-1678).


'''Anders Simonsen''' ble neste eier. Han var fogd over [[Øvre Romerike]]. Han tok over gården i 1669 for 1/2 hud. Han hadde oppsitteren Johan i 1688 og 1697.
'''Fogd Anders Simonsen''' ble neste eier. Han var fogd over [[Øvre Romerike]] og en stor eiendomsspekulant. Han tok over gården i 1669 for 1/2 hud. Han hadde oppsitteren Johan i 1688 og 1697.


'''Nils Larsen''' tok over som eier på begynnelsen av 1700-tallet. Den 13.11.1715 var det odelslysning fra major Stochmann.
'''Nils Larsen''' tok over som eier på begynnelsen av 1700-tallet. Den 13.11.1715 var det odelslysning fra major Stochmann.


'''Kristian Olsen Hornemann'''<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000002321176|Kristian Hornemann}}</ref> (1687-1729) kjøpte gården på auksjon i 1718. I hans skifte står jorden på Sanderud på 1/2 hud. Taksten var 266 riksdaler og den ble pansatt for 200 riksdaler. Kristian var gift med Karen Adriansdatter Bockhardt. De fikk barna:
'''Kristian Olsen Hornemann'''<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000002321176|Kristian Hornemann}}</ref> (1687-1729) kjøpte gården på auksjon i 1718. I hans skifte står jorden på Sanderud på 1/2 hud. Taksten var 266 riksdaler og den ble pantsatt for 200 riksdaler. Kristian var gift med Karen Adriansdatter Bockhardt. De fikk barna:


# Anne Margrete (1717-)
# Anne Margrete (1717-)
Linje 68: Linje 74:
# Jakob Kristofer f. på Sanderud
# Jakob Kristofer f. på Sanderud


'''Werner Gabriel Jebe'''<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058240001670|Werner Jebe}}</ref> (1743-1820) kjøpte gården for 1000 riksdaler i 1783. Han var regimentskirurg ved Oplandske infanteriregiment. Han var gift med Lorentze Floriana Robsahm. De hadde disse barna:
'''Regimentskirurg Werner Gabriel Jebe'''<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058240001670|Werner Jebe}}</ref> (1743-1820) kjøpte gården for 1000 riksdaler i 1783. Han var regimentskirurg ved Oplandske infanteriregiment. Han var gift med Lorentze Floriana Robsahm. De hadde disse barna:


# Engelhart Gabriel f. 1787 Sanderud.
# Engelhart Gabriel f. 1787 Sanderud.
Linje 89: Linje 95:
'''Nils Finkenhagen''' fikk skjøte på gården for 1800 riksdaler i 1794. Han var gift med Elisabet Juel. De hadde barna:
'''Nils Finkenhagen''' fikk skjøte på gården for 1800 riksdaler i 1794. Han var gift med Elisabet Juel. De hadde barna:


# Anne Kristine f. 1795
# Anne Kristine Finkenhagen (1795-)
# Hans Lemmich f. 1797
# Hans Lemmich (1797-)
# Christiana Finkenhagen (1800-)
# Christian Finkenhagen (1800)
# Else Maria Finkenhagen (1800)
# Sophie Daarthea Finkenhagen (1803-)
# Johan Henrik Finkenhagen (1804-)
 
'''Hans Lemich Juel''' tok over gården. Han var sorenskriver og gift med Anna Kirstine. De fikk barna:


'''Hans Juel''' tok over gården. Han var sorenskriver.
# Olive Olsdatter (1770-)
# Elisabet Juel, gift med Nils Finkenhagen
[[Fil:Nap 1825 large.jpeg|miniatyr|Christian Lintrup (1768-1844)]]
[[Fil:Nap 1825 large.jpeg|miniatyr|Christian Lintrup (1768-1844)]]
'''Christian Lintrup'''<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000008373297|Christian Lintrup}}</ref> (1768-1844) var en dansk lege som i perioden 1800-1831 var amtsfysikus i [[Hedemarkens amt]]. Han kjøpte Sanderud i 1802 for 1800 riksdaler d. c. Christian giftet seg med Juliane Hoelfeldt (ca. 1774-). De fikk en datter. Kristian giftet seg så med Johanne Margrete Hoelfeldt (-1834), som han fikk sju barn med. Christian Lintrup hadde disse barna:
'''Christian Lintrup'''<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000008373297|Christian Lintrup}}</ref> (1768-1844) var en dansk lege som i perioden 1800-1831 var amtsfysikus i [[Hedemarkens amt]]. Han kjøpte Sanderud i 1802 for 1800 riksdaler d. c. Christian giftet seg med Johanne Margrete Hoelfeldt (1774-1834), som han fikk åtte barn med:
# Lovise Amborsia Lintrup (1800-), mor: Juliane. Gift med tollkasserer Johan Fredrik Schou (1794-1867).
# Lovise Amborsia Lintrup (1800-). Gift med tollkasserer Johan Fredrik Schou (1794-1867).
# Janna Henriette Lintrup (1802-)
# Janna Henriette Lintrup (1802-)
# Jens Lintrup (1803-)
# Jens Lintrup (1803-)
Linje 107: Linje 121:
Kristian kjøpte også nabogården Blårud s. for 2500 riksdaler d. ca.  
Kristian kjøpte også nabogården Blårud s. for 2500 riksdaler d. ca.  


'''Hedemarken amtskommune''' kjøpte gården i 1833. Siden har gården vært sykehus for amtet. Fra 1908 har det vært psykiatrisk institusjon. Senere ble også nabogården [[Todderud (Stange gnr. 3/1)|Todderud]] kjøpt av fylket i samme øyemed.
'''Hedemarken amtskommune''' kjøpte Sanderud med Blårud nordre i 1833. Siden har gården vært sykehus for amtet. Fra 1908 har det vært psykiatrisk institusjon. Senere ble også nabogården [[Todderud (Stange gnr. 3/1)|Todderud]] kjøpt av fylket i samme øyemed.


==Bildegalleri==
==Bildegalleri==
Bilder
Se [https://digitaltmuseum.no/search/?q=Sanderud+Stange bilder fra Sanderud i Digitalt museum].


==Tjenestefolk og andre beboere==
==Tjenestefolk og andre beboere==
Linje 127: Linje 141:
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok<ref>{{Stange bygdebok I}}</ref><ref>{{Stange bygdebok II}}</ref> hovedkilde.
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok<ref>{{Stange bygdebok I}}</ref><ref>{{Stange bygdebok II}}</ref> hovedkilde.
<references />
<references />
{{Bygdebok for Stange}}
{{Bygdebok for Stange}}{{Artikkelkoord|60.782769|N|11.162050|Ø}}
[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]
[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Stange kommune]]
[[Kategori:Stange kommune]]
[[Kategori:Ottestad]]
[[Kategori:Ottestad]]
Skribenter
2 551

redigeringer