Sandsgården (Gjøvik): Forskjell mellom sideversjoner

setter inn tegning
(setter inn bilde)
(setter inn tegning)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Sandsgården]]''' er en bygård i Gjøvik, på hjørnet mellom [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]] og [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)|Niels Ødegaards gate]]. Gården ble oppført ca. 1900, som en kombinert forretnings- og leiegård. Navnet er etter kjøpmann ''Marthinus Sand'', som kjøpte gården i 1913. I nyere tid har bygningen også gått under navnet ''Madslangrudgården'', etter familien som kjøpte gården i 1936, og som fortsatt eier den.
'''[[Sandsgården]]''' er en bygård i Gjøvik, på hjørnet mellom [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]] og [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)|Niels Ødegaards gate]]. Gården ble oppført ca. 1900, som en kombinert forretnings- og leiegård. Navnet er etter kjøpmann ''Marthinus Sand'', som kjøpte gården i 1913. I nyere tid har bygningen også gått under navnet ''Madslangrudgården'', etter familien som kjøpte gården i 1936, og som fortsatt eier den.


Sandsgårdens byggherre var kaptein og seinere stortingsmann [[Alf Mjøen]], eieren av [[Gjøvik gård (Ner-Gjøvik)]]. Mjøen dreiv på denne tida omfattende byggevirksomhet, og solgte både tomter og ferdige hus. Sandsgården ble bygd på Ner-Gjøviks grunn.</onlyinclude>
Sandsgårdens byggherre var kaptein og seinere stortingsmann [[Alf Mjøen]], eieren av [[Gjøvik gård (Ner-Gjøvik)]]. Mjøen dreiv på denne tida omfattende byggevirksomhet, og solgte både tomter og ferdige hus. Sandsgården ble bygd på Ner-Gjøviks grunn. Gården ble tegna i 1898 av [[Hjørdis Grøntoft]], som var en av Norges første kvinnelige arkitekter.</onlyinclude>


<onlyinclude>Gården ble tegna i 1898 av [[Hjørdis Grøntoft]], som var en av Norges første kvinnelige arkitekter.</onlyinclude> Bygningen har mange klare [[jugendstil|jugendtrekk]], men i verneplanen for bygninger i Gjøvik framheves også tilknytningen til [[nasjonalromantikk]]en og [[nyklassisisme]]n. Sandsgården har vinduer med en kombinasjon av små og store ruter, og inngangspartiene har søyler og buer. Listverket er også framheva. Gården har seinere blitt påbygd (ca. 1920), men eksteriøret har ellers gjennomgått få endringer. På grunn av bygningens autentisitet, samt tilknytningen til Grøntoft og Mjøen, foreslo fylkeskommunen i 2004 å frede den sammen med naboeiendommen Gjøvik gård.   
{{thumb høyre|Sandsgården tegning.jpg|Hjørdis Grøntofts tegning av romindelinga i Sandsgården.|Gjøvik kommunes byggesaksarkiv}}
 
Bygningen har mange klare [[jugendstil|jugendtrekk]], men i verneplanen for bygninger i Gjøvik framheves også tilknytningen til [[nasjonalromantikk]]en og [[nyklassisisme]]n. Sandsgården har vinduer med en kombinasjon av små og store ruter, og inngangspartiene har søyler og buer. Listverket er også framheva. Gården har seinere blitt påbygd (ca. 1920), men eksteriøret har ellers gjennomgått få endringer. På grunn av bygningens autentisitet, samt tilknytningen til Grøntoft og Mjøen, foreslo fylkeskommunen i 2004 å frede den sammen med naboeiendommen Gjøvik gård.   


I bygningen har det gjennom historien vært mange ulike forretninger og serveringssteder. Den mest kjente virksomheten er kanskje arbeiderkafeen [[Slurpen (Industrikafeen)]], som holdt det gående fra 1960 til 2001. Skobutikken [[Skostua (Industristua)]] begynte i Sandsgården i 1980, men flytta i 1994 til [[Glassverksgata (Gjøvik)|Glassverksgata (Knivstikkeren)]]. I Sandsgården har det også vært blant annet dagligvareforretning, møbeltapetserer og bad- og kjøkkenbutikk. Pr. 2013 er det ingen forretningsvirksomhet i gården. Mot bakgården er det fortsatt leiligheter.
I bygningen har det gjennom historien vært mange ulike forretninger og serveringssteder. Den mest kjente virksomheten er kanskje arbeiderkafeen [[Slurpen (Industrikafeen)]], som holdt det gående fra 1960 til 2001. Skobutikken [[Skostua (Industristua)]] begynte i Sandsgården i 1980, men flytta i 1994 til [[Glassverksgata (Gjøvik)|Glassverksgata (Knivstikkeren)]]. I Sandsgården har det også vært blant annet dagligvareforretning, møbeltapetserer og bad- og kjøkkenbutikk. Pr. 2013 er det ingen forretningsvirksomhet i gården. Mot bakgården er det fortsatt leiligheter.
Linje 10: Linje 12:
== Kilder ==
== Kilder ==
*Hasselknippe, Leif: "På kafé i Gjøvik", i ''Årbok for Gjøvik 1996'', s. 48.
*Hasselknippe, Leif: "På kafé i Gjøvik", i ''Årbok for Gjøvik 1996'', s. 48.
*Mjøsmuseet v/Lissie Norland
*Mjøsmuseet v/Lissie Norland og Heidi Froknestad
*[http://www.oa.no/nyheter/article187132.ece oa.no, 18/6 2001: "Slurpen flytter"]
*[http://www.oa.no/nyheter/article187132.ece oa.no, 18/6 2001: "Slurpen flytter"]
*Oppland fylkeskommune: ''Revidert forslag om fredning for Gjøvik gård og Sandsgården'' (10/1 2007).
*Oppland fylkeskommune: ''Revidert forslag om fredning for Gjøvik gård og Sandsgården'' (10/1 2007).
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer