Sanna (Træna gnr. 4): Forskjell mellom sideversjoner

| bilde        = Sanna Sande Træna 1892 og 2012.png

| bildestr      =  

| altnavn      = Sande

| sted          =  

| kommune      = [[Træna kommune|1835 Træna]]

}}

== Etymologi ==

{{Thumb|Lovund og Træna fra Dønna.jpg|Sanna sett fra nordlige [[Dønna kommune|Dønna]] i [[2009]]}}

{{Sitat|Nihil qvidem hic certi ausim statuere, sed tamen verisimile mihi videtur insulam Træn seu Traenen/Hollandis Tranoogh, pro Thrinacia accipi|[[Jonas Ramus]] ([[1713]])<ref>Ramus 1713:137.</ref>}}

[[Lensregnskap]]er viser at Sanna i [[1647]] hadde sju bofaste brukere.<ref>Skattematrikkelen 1647.</ref> I [[1665]] var det åtte brukere på Sanna, mens Husøya hadde ti.<ref name="Hutchinson 1997 p 119"/> Sanna var med andre ord stadig blant de tettest bebyggede områdene på Helgelandskysten.

Fra [[1700]] vokste antallet bruk fra fem til elleve.<ref name="Hutchinson 1997 p 163"/> Det kan dermed synes som at man på Sanna istedenfor husmannsplasser valgte bruksdeling som tilnærmelse til befolkningsvekst. Nærhet til fiskeriene var trolig det som tillot oppstykking av brukene på Sanna.

På [[1700-tallet]] er [[pant]]ebøkene nesten tause om brukene på Sanna. Først i [[1786]] trer brukene frem: Petter Angell, eier av [[Trængodset]], tinglyste da åtte [[bygsel]]avtaler på rad.<ref>SAT, Helgeland sorenskriveri, 2/2A/L0003: Panteregister nr. 3 (1783-1792). PP. 47-49.</ref> Fra [[1788]] til [[1790]] fulgte det ytterligere fire avtaler.<!-->Fem avtaler, men to var til samme person.<!--> Dette tyder på at Sanna i [[1780-årene|1780-]] og [[1790-årene]] hadde tolv brukere.

Ved [[folketellingen 1801]] hadde Sanna 78 innbyggere, hvorav 40 menn og 38 kvinner. Tre femtedeler av befolkningen var under tretti. I gruppen 0-14 år var det omtrent like mange gutter og jenter, mens det i gruppen 15-29 år var litt færre jenter. Dette er lett å forklare, for i denne alderen flyttet mange jenter vekk for å gifte seg, mens gutter ble igjen for å delta i jordbruk og fiskeri. Folk på Sanna ble for øvrig ikke veldig gamle. Det var bare sju innbyggere som var seksti år eller eldre.

Her viser også forskjellen seg mellom egalitære Sanna og elitistiske Selvær: mens det i Selvær satt to [[styrmenn]] som delte på tre våger, hadde Sanna ti leilendinger som hver enten måtte nøye seg med 2 pund eller med 1 pund og 18 merker.

{{Thumb|BAADE Knud 1838 Øen Trænen i Nordland.jpg|[[Knud Baade]]s «Øen Trænen i Nordland» ([[1838]])}}

{{Thumb|Sanna Sande Træna Kirkhellaren i Nordahl Rolfsen 1892 Illustreret verdensgeografi.png|Firkantede [[kyr]] i [[Kirkhellaren]] rundt [[1892]]}}

I [[1823]] dro [[Iver Ancher Heltzen]] ut til [[Træna kommune|Træna]]: et besøk som kjennes gjennom nedtegnelsen ''[[Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren]]''. Heltzen likte ikke husøyværinger. – Det Vand, hvilket Indbyggerne [paa Husøen] drikke, er et sumpigt rødt grumset Myrvand, maaske Beboernes mavre blege og gustne Udseende, meget kan tilskrives dette Vand, thi unægtelig ere de ej allene de fattigste, men af Udseende de mest sygelige, skrev han.<ref>Heltzen 1973:14.</ref> Da fant Heltzen sannaværinger mer tiltrekkende. – [Sannelandets] Beboere ere nok de mest formuende i Tren, deres Flid paa deres Jord, og deres Huses Vedligeholdelse, synes ved første Øjekast, at bringe en Fremmed paa denne [For]modning. Deres Boeligere ere meget smaae men dog ikke mindre, ja vel endog større end paa Husøen.<ref>Heltzen 1973:15.</ref>

{{Sitat|Af alle de Mangler jeg syntes Husøen havde, hvor jeg opholdt mig i 3 Dage, var ingen Mangel større og mer[e] følelig end Savnet af det rene og sunde Vand, der er saa nødvendig for Mennesket. Lykkeligvis indtraf saa heldigt Vejer, at man daglig kunde afhente samme fra Sannelandet, hvor en liden Bæk, maaske den eneste i heele Tren, løber fra Fjeldtinderne|[[Iver Ancher Heltzen]] ([[1823]])}}

Familien [[Jeppesen (slekt fra Træna)|Jeppesen]] fra [[Danmark]] ble i [[1810-årene]] eier av [[Trængodset]]. Midt i [[1830-årene]] ble dette solgt til familien Christensen på Husby i [[Nesna kommune]], som dermed fikk adgang til å føre den gamle betegnelsen ''Trænas eier''. Noe av det første som familien gjorde, var å gripe tak i problemet med at langsveisfarende kom ut til Træna og forsynte seg av naturressursene der. [[Husbygodset]] kunngjorde i [[1837]] [[fredlysning]] som forbød uvedkommende å sanke og jakte på Sanna samt flere andre gårder i Træna.<ref>SAT, Rana sorenskriveri , 2/2C/L0001: Pantebok nr. 1 (1826-1842). P. 329. https://media.digitalarkivet.no/tl20080104640333</ref> Et liknende forbud hadde Sannas brukere nitti år tidligere lyst på tinget.

{{Sitat|Underskrevne, som nærværende Eier af Trænens Godset med alt Underliggende i Lurøe Præstegjeld, Rødøe thinglag, erklærer herved Fredlysning over dette Gods med Tilhørende, nemlig Gaarden [[Husøya (Træna gnr. 1)|Huusøen]], Sanna, [[Ærøya (Træna gnr. 2)|Erøen]], [[Hikelen (Træna gnr. 3)|Hikkelen]], [[Rødskjærholmen (Træna gnr. 6)|Rødskjærholmen]], [[Sandøya (Træna gnr. 5)|Nord og Sør-Sandøen]] samt Lovunden, hvilke Gaarde med underliggende Øer, Holme og Skjær, herved fredlyses for al Slags uberettiget Jagen, det være sig paa Søe eller Sand, enten efter Kobbe, Fugle og Fugleæg - eller hvilkensomhelst Andet, der lovlig maatte tilhøre disse Eiendomme med deres underliggende Strande, Øer og Holme, og forbeholdes min lovlige Ret til Enhver, der uden min Tilladelse maatte antræffes i eller overbevises om saadan ulovlig Jagen, til Anholdelse, Ansvar og Skadeserstatning, efter befindende Omstændigheder samt Lovgivningens Medhold|[[Husbygodset]] ([[1837]])}}

Ved [[folketellingen 1865]] var det 43 [[kyr]] og 155 [[sau]]er på Sanna. Ved [[folketellingen 1875]] var det 45 kyr og kalver og 177 sauer, foruten fem [[svin]]. På denne tiden ble det nærmest utelukkende dyrket [[potet]] og [[bygg]]. Bygg egnet seg godt i subarktisk klima, og i likhet med [[høy]] og [[tang]] kunne det også brukes som [[fôr]].

[[Maler]] [[Thorolf Holmboe]] fra [[Mosjøen]] besøkte i [[1880-årene]] Husbygodset, og fikk der se trænværinger for første gang. Senere gav Holmboe en malerisk beskrivelse av øyfolket. Mennene gikk med røde toppluer og svære sjøstøvler, mens kvinnene hadde store, hvite tørklær på hodet, svære sjal og fotside stakker, og bar i tillegg på blå og røde nistebommer. Holmboe beundret øyfolkets tålmodighet.

{{Sitat|Fra den tidlige morgenstund stod de lenet opp til en eller annen gjenstand utenfor budøra, stille og tause og ventet på at noen skulle komme og lukke opp. Men der kom ingen. Handelsbetjentene var opptatt hele dagen på bryggen med å veie fisk og hadde annet å gjøre enn å ekspedere trænværinger. Jekten lå borte på vågen og tok inn last til det annet Bergensstevne. Han «far sjøl», handelsmannen, skulle først spise sin frokost og lese sine aviser, og posten skulle ordnes. På de store handelssteder var som regel handelsmannen «poståpner». Så ble det middag med derpå følgende lang middagslur. Ettermiddagskaffen skulle drikkes, og endelig ved 6-siden kom han ruslende nedover mot kramboden med den svære smidde jernnøkkel som en annen St. Peter, som skulle åpne himmeriks porter. For trænværingene ''var'' kramboden himmerik. Der fikk de mel og gryn, sirup, kaffe, tobakk og brennevin, spekelasi og sukkertøy til barna. Så avleverte de sin fisk og seilet tilbake til sine hjem på øen, langt ute i havet|[[Thorolf Holmboe]]<ref name="Sørhaug 1993 p 16"/>}}

På Sanna var folk heller ikke for [[Lokal språkstrid|innføring av nytt skriftspråk]]. Allerede i [[1893]] hadde sannaværinger vendt tommelen ned for [[landsmål]], da Sanna skolekrets erklærte full enighet med Træna skolestyre om at landsmål ville skape språklig forvirring og gå på bekostning av viktigere opplæring.<ref>Sørhaug 1993:85.</ref> Stemmetall kjennes ikke fra avstemningene i [[1928]] og [[1939]], men i Selvær ble landsmål i 1928 avvist med 20 mot 2 stemmer, mens Husøya i 1939 avviste landsmål med 47 mot 12 stemmer.

Før samme valg skal en mann på Husøya ha ertet en mann fra Sanna ved å si: «Vi skal ha 9 representanter paa Husøy.»<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1922]]. «Fra Trænen.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[20. oktober]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19221020_30_81_1}}</ref> Mannen dro hjem til Sanna og fortalte dette, noe som førte til at femti sannaværinger gikk til urnene, mens det både på Husøya og ellers i Træna var lavt oppmøte. Følgelig fikk Sanna seks representanter, mot tidligere to-tre, mens Husøya, [[Selvær (Træna gnr. 8)|Selvær,]] [[Dørvær (Træna gnr. 7)|Dørvær]] og øvrige Træna henholdsvis fikk to, en, en og to. – [D]et var baade frekt og taapelig handlet av Sanna-folket, som ved en smule selvkritik burde ha skammet sig og ikke fulgt en saadan trafik. Men ogsaa Husøy-folket har sin fulde skyld for utfaldet! skrev en anonym person i ''[[Nordlands Avis]]''. For øvrig skal omvalg ha blitt drøftet.

I [[1931]] fikk Sanna [[rikstelefon]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1931]]. [[23. oktober]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19311023_38_84_1}}</ref>

I ''[[Nordlands Avis]]'' den [[30. august]] [[1938]] skrev lurøyfjerdingen [[Johannes Hestman]] et kåseri om [[ærfugl]].<ref>[[Johannes Hestman|Hestman, Johannes]] [[1938]]. «Ærfuglfredningen og Carl Schøyen.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[30. august]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19380830_45_67_1}}</ref> Der fortalte Hestman at en mann på Sanna hadde hatt 1.400 ærfugl; fuglen lå helt inne i bakerovnen. Dette var for øvrig på [[Dun-Sesel]]s tid. Påstanden om 1.400 ærfugl på Sanna fikk mange til å sperre opp øynene. Det at en folkesky fugl ikke bare skulle flokkes rundt husveggene, men til og med ruge inne i ovnen, ble for drøyt. Det var morsomt å lese Hestmans historie, skrev en leser.<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1938]]. [[13. september]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19380913_45_71_1}}</ref> – [M]en når han i „Nordlands Avis“ fornylig meddelte oss, at en mann på Sanna i Træna har „1400 erfugl“ i og omkring sitt hus – da blir det for sterkt å tru! […] At der har vært og er en hel del [[rotte]]r, er kjent nok, men 1400 stkr. „efauel”! Nei takk. Ska’ tru om du ikkje tar feil og må lyg om igjen? Skriv morsomt, men sant! smalt det fra leseren, som tydeligvis hadde latt seg provosere. Samme år ble det for øvrig funnet rester av en [[pingvin]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1938]]. «Restene av en av pingvinene fra Røst funnet på Træna.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[11. november]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19381111_45_88_1}}</ref> Dyret skal ha stammet fra [[Røst kommune|Røst]], hvor man mislykket hadde forsøkt å etablere [[Pingvinene på Røst og i Gjesvær|pingvinkoloni]].

{{Thumb|Sanna Sande Træna 1978 havn.png|Utsikt mot havnen i [[1978]]}}

{{Thumb|Sanna Sande Træna 1978 rikstelefon.png|[[Rikstelefonen]] i [[1978]]}}

Frem til [[1950]] var folk på Sanna [[leilending]]er under [[Husbygodset]]. De eiet dermed ikke brukene sine, men betalte årlig avgift for å bebo og drive jorden. Selv om [[bygsel]]avgiften var beskjeden, økte misnøyen med leilendingevesenet. Før [[andre verdenskrig]] fantes det spredte forsøk på frikjøp, som da Martin Olsen i [[1932]] søkte [[Træna herredsstyre]] om å ekspropriere tomten [[Sandbakken (Træna gnr. 4/60)|Sandbakken]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1932]]. «Træna herredsstyre.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[21. juni]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19320621_39_47_1}}</ref> Men herredsstyret var nølende. Noen søknader ble avvist, mens andre ble satt på vent. Først etter [[1945]] kom det til handling. Et etter et ble brukene på Sanna innløst, og i [[1950]] var alle unntatt to bruk i [[selveie]].<ref>Matrikkelutkastet 1950.</ref> Selv om det i noen tilfeller var uenighet om beløpets størrelse, fikk enkefru Gidtske erstatning etter [[Grunnloven]].<ref>Nordenstjerne 2018:42.</ref>

{{Sitat|Vær hilset i Kirkehelleren brudgom og brud hvor I står omgitt av storslått natur som i tusinder av år er oss givet. Vær hilset alle som rundt her står, for å hylle vårt brudepar så det forslår, når de snart til ektefolk er viet|[[Sorenskriveren på Nord-Helgeland]] ([[1994]])}}

Blant annet innen politikk og reiseliv hadde man lenge ivret for å gjøre Sanna til [[verdensarv]].<ref>Stangen 2011:30.</ref> I [[2011]] ble forslaget drøftet av lokalpolitikere, og mens ideen ble betegnet som god, måtte man også forvisse seg om at samfunnet ikke ble «vernet i hjel» av forpliktelser ved slik status. Samtidig behandlet politikerne en annen sak om Sanna. Etter avvikling av jordbruket begynte Sanna nemlig å gro igjen. Derfor ønsket noen folk på Husøya å ha [[småfe]] på [[beite]] der, noe som fikk enstemmig tilslutning fra kommunestyret. Både [[Nordland fylkeskommune]] og [[Tromsø Museum]] hadde påpekt det problematiske ved at kulturlandskapet på Sanna langsomt forsvant. Likevel var det ikke bare å sende sauer over til Sanna. Sauer kunne ikke ferdes fritt i vannverkets nedslagsfelt, og det var heller ikke ønskelig å la dem tråkke rundt husene. I tillegg er det folk som eier utmarken. Dermed måtte saken utredes nærmere.

Før [[1838]] hadde brukene på Sanna ingen faste grenser eller faste mengder jord. Folk hadde hus i Sannagården, og leiet i tillegg ønsket jordmengde etter avtale med gårdens eier (se [[Trængodset]]). Brukere før 1838 finnes i artikkelen [[Kjeldearkiv:Brukere på Sanna (Træna gnr. 4)|Brukere på Sanna]].

! Øy e.l. !!colspan="14"|Tilhørende bruk !! Kart <small>(berør for å se beskrivelse)</small>

|-

|-

| Laukøya (3) || 1 || || || || || 6 || 7 || || || || || || 14 ||

| Bukkøya (3) || || 2 || 3 || || || || || || 9 || 10 || 11 || 12 || || 15

|-

|-

| Haugøya (6) || || 2 || 3 || || || || || || || 10 || 11 || 12 || || 15

| Enakken (3) || || 2 || 3 || || || || || || || || || || || 15

|-

|-

| [[Reinsøya (Sanna)|Reinsøya]] (4) || || 2 || 3 || 4 || 5 || || || 8 || || || || || || 15

| Stornesholmen (3) || || || || 4 || 5 || || || || || || || || ||

|-

|-

| Grytneset (4) || 1 || 2 || 3 || 4 || 5 || 6 || 7 || 8 || 9 || 10 || 11 || 12 || 14 || 15

|}

Bruk nr. 13, 16-38 og 53-76 er i hovedsak bolig-, naust- og andre slags tomter.

| || 1835-4/76 || → 1835-4/72 || 1835-4/8 || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17374 17374]

|}

== Referanser ==

* [[Kari-Ann Dragland Stangen|Stangen, Kari-Ann Dragland]] [[2011]]. «Sier ja til sau på Sanna». ''[[Helgelands Blad]]'', [[2. mai]], 30.

* [[Kari-Ann Dragland Stangen|Stangen, Kari-Ann Dragland]] [[2011]]. «Vurderer å søke verdensarvstatus». ''[[Helgelands Blad]]'', [[2. mai]], 30.

* [[Turid Narvestad Svestad|Svestad, Turid Narvestad]] [[1996]]. «Træna midt i gullhavet». ''[[Statoil Magasin]]'', (3): 4-8. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2012090780033_003}}

* {{Sørhaug 1993}}

[[Kategori:Træna kommune]]

{{bm}}

{{Artikkelkoord|66.507097|N|12.054035|Ø}}