Sara Frantzdatter Hummer: Forskjell mellom sideversjoner

(Ny side: '''Sara Frantzdatter Hummer''' født omkring 1615, død 1703) var prestedatter og prestekone. Hun ser ut til å ha vært den siste som brukte slektsnavnet til den adelige sle…)
 
Linje 18: Linje 18:


{{thumb|Sara Frantzdatter Hummer gravferd 1703-11-23.JPG|Sara Frantzdatter Hummers gravferd i ministerialboka for Øyer, 23. november 1703: «grl. den ædle og Velbiurdige Sl. Sara Frantzdatter Hummer Hans Ærværdigheds Sl. Hr. Anders Cholds Efterleverske 88 aar gl.».}}
{{thumb|Sara Frantzdatter Hummer gravferd 1703-11-23.JPG|Sara Frantzdatter Hummers gravferd i ministerialboka for Øyer, 23. november 1703: «grl. den ædle og Velbiurdige Sl. Sara Frantzdatter Hummer Hans Ærværdigheds Sl. Hr. Anders Cholds Efterleverske 88 aar gl.».}}
Da Sara døde i 1703 ble hun gravlagt sammen med mannen. Stavkirka brant ned etter lynnedslag i 1722. I 1950 ble det funnet ei kiste under gulvet i [[Tretten kirke]], og noen tall og bokstaver pekte mot at dette var Sara Frantzdatters levninger. Arkivfullmektig [[Leif Midthaug]], en av hennes mange etterkommere, var sikker på at det var hennes kiste man hadde funnet.<ref>«Kvinneskjelettet i Tretten kirke» i ''Lillehammer Tilskuer'' 1950-08-10. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19500810_107_182_1}}.</ref> Senere har det blitt fastslått at det ikke stemmer. I 1709 ble et av hennes barnebarn, Frederica Monrath, gravlagt. Det ble i kallsboka presisert at hun ble «ledsaget til sit Hvilested her i Øyers hofvedkirke hos hændes faster Sara Monrath og beste Forældre S. Hr. Anders Chold og Sl. Sara Hummer». I kirkeboka skrev sokneprest Monrath at han den 17. januar 1709 gravla «Min yndige førstefødte lille datter Friderica Monrath».<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20070603600482|SAH, Øyer prestekontor, Ministerialbok nr. 1, 1671-1727, s. 90-91}}</ref> I og med at det var hennes far som gravla henne og som viste spesifikt til at hun lå sammen med sine besteforeldre, må Sara ha blitt gravlagt i hovedkirka, altså Øyer stavkirke.
Da Sara døde i 1703 ble hun gravlagt sammen med mannen. Stavkirka brant ned etter lynnedslag i 1722, og graven er derfor tapt.
 
I 1950 ble det funnet ei kiste under gulvet i [[Tretten kirke]], og noen tall og bokstaver pekte mot at dette var Sara Frantzdatters levninger. Arkivfullmektig [[Leif Midthaug]], en av hennes mange etterkommere, var sikker på at det var hennes kiste man hadde funnet.<ref>«Kvinneskjelettet i Tretten kirke» i ''Lillehammer Tilskuer'' 1950-08-10. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19500810_107_182_1}}.</ref> Senere har det blitt fastslått at det ikke stemmer. I 1709 ble et av hennes barnebarn, Frederica Monrath, gravlagt. I kirkeboka skrev sokneprest Monrath at han den 17. januar 1709 gravla «Min yndige førstefødte lille datter Friderica Monrath. Hun døde d. 9. jan. og blef av bemeldte 17. Jan. ved Fornemme got Folks følge ledsaget til sit Hvilested her i Øyers Hofvedkirke hos hændes S. Faster Sara Monrath og beste Forældre S. Hr. Anders Chold og Sl. Sara Hummer. Liigprædichen forretede hændes Farfader, til trøst for Forældrerne, som dog med smærte savne Hændre, indtil hun og de, naar Gud saa vil, blir samlede, I de Førstefødstes Forsamling. Hændes korte tid var 46 uger og 5 dage.»<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20070603600482|SAH, Øyer prestekontor, Ministerialbok nr. 1, 1671-1727, s. 90-91}}</ref> I og med at det var hennes far som gravla henne og som viste spesifikt til at hun lå sammen med sine besteforeldre, må Sara ha blitt gravlagt i hovedkirka, altså Øyer stavkirke.


==Referanser==
==Referanser==