Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
(Korr) |
(Gardsnamn) |
||
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Vingelen i Tolga, Ousta gard.jpg|Sara vaks opp på garden Ousta til høgre.|Per Magne Grue|1965}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Vingelen i Tolga, Ousta gard.jpg|Sara vaks opp på garden Ousta (Øststua) til høgre.|Per Magne Grue|1965}} | ||
'''[[Sara Oust|Sara Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege [[haugiansk]]e [[lekpredikant]]ane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane.</onlyinclude><ref>Sjursen, F. Wiig 1997, side 130.</ref | '''[[Sara Oust|Sara Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege [[haugiansk]]e [[lekpredikant]]ane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. </onlyinclude><ref>Sjursen, F. Wiig 1997, side 130.</ref> Etternamnet blir somme stader skrive Ousten. «Oust» er venteleg ei forvansking av aust (øst) og brukt som orienteringsnemning på eit av fleire gardsbruk med same namn.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011810001?page=429 Norske Gaardnavne, bd. 3 side 411, gnr. 10.32 og 10.33.]</ref> | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
Foreldra hennar var Engebret (Embret) Engebretsen Vingelen (1755-1785) og Mari Persdotter Røe (Gammelstu) (ca 1745–1834). Dei var «[[Leksikon:Festermål|Fæstefolk]]» (forlova) da dei fekk Sara.<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420270.jpg Kyrkjebok for Tolga, dåpsinnførsel for Sara.]</ref> Engebret og Mari var gardbrukarar i Ousta (Vingelen østre, gnr. 10/33). Sara hadde ei | Foreldra hennar var Engebret (Embret) Engebretsen Vingelen (1755-1785) og Mari Persdotter Røe (Gammelstu) (ca 1745–1834). Dei var «[[Leksikon:Festermål|Fæstefolk]]» (forlova) da dei fekk Sara.<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420270.jpg Kyrkjebok for Tolga, dåpsinnførsel for Sara.]</ref> Engebret og Mari var gardbrukarar i Ousta (Vingelen østre, gnr. 10/33). Sara hadde ei yngre syster, Ingrid (1782-1852). Faren døydde da jentene var sju og tre år gamle. Det var ikkje lett for enkja å drive garden aleine, og som det heiter i bygdeboka: «Dei to unge døtrene fekk tidleg røyne seg på karsida, og båe to var ofte med ute i ferdesvegen».<ref>Eggen, E. 1943:197</ref> Da systrene vart store nok til det, måtte dei vere med på leigekøyring til [[Røros Kobberverk|koparverket på Røros]].<ref>Bakken, A.O.1973:14.</ref>. | ||
I 1789 gifta mora seg oppatt med den tjue år yngre drengen sin, Torger Persen Vetlgjelta (1765-1817).<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420405.jpg Kyrkjebok for Tolga, vigselsinnførsel for Torger og Mari.]</ref> I folketeljinga 1801<ref>{{folketelling|pf01058247002049|Sara Ingbritsdatter|1801|Tolga}}</ref> bur systrene Sara og Ingrid saman med mora og stefaren i Ousta. | I 1789 gifta mora seg oppatt med den tjue år yngre drengen sin, Torger Persen Vetlgjelta (1765-1817).<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420405.jpg Kyrkjebok for Tolga, vigselsinnførsel for Torger og Mari.]</ref> I folketeljinga 1801<ref>{{folketelling|pf01058247002049|Sara Ingbritsdatter|1801|Tolga}}</ref> bur systrene Sara og Ingrid saman med mora og stefaren i Ousta. | ||
Sara Oust gifta seg den 26. juli 1805 med gardbrukar Ola Toresen Røe (Utistuhaugen) (1776–1862) (i vigselsinnførsla i kyrkjeboka er båe oppførde med etternamnet Røe<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420547.jpg Kyrkjebok for Tolga, vigselsinnførsel for Sara og Ola.]</ref> Også foreldra hans var gardbrukarar i Vingelen, Tore Knutsson Haugen (1732–93) og Ingeborg Olsdotter Nyhus (1737–1822). | Sara Oust gifta seg den 26. juli 1805 med gardbrukar Ola Toresen Røe (Utistuhaugen) (1776–1862) (i vigselsinnførsla i kyrkjeboka er båe oppførde med etternamnet Røe)<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420547.jpg Kyrkjebok for Tolga, vigselsinnførsel for Sara og Ola.]</ref> Også foreldra hans var gardbrukarar i Vingelen, Tore Knutsson Haugen (1732–93) og Ingeborg Olsdotter Nyhus (1737–1822). | ||
Sara og Ola fekk tre | Sara og Ola fekk tre døtrer, Mari (1812-1813), Ingeborg (f. 1817) og Mari (1818-1881). | ||
Da | Da mor til Sara gifta seg på nytt, vart halve Ousta frådelt. Sara og Ola bygde opp det nye bruket Oust (Vingelen søndre, gnr. 10/32). I daglegtale heiter garden Oustutrøa. Mor til Sara skal ha enda på [[legd]].<ref>Eggen, E. 1943:198</ref> | ||
== Forkynningsverksemda == | == Forkynningsverksemda == | ||
Sara skal etter tradisjonen ha blitt vakt ein gong Hauge sjølv var innom i bygda, men opplysningane om dette er usikre.<ref>Bakken, A.O. 1973:4-5.</ref> I alle høve byrja Sara snart å halde oppbyggingsmøte og ha samtalar og bøn rundt omkring i heimane. Etterkvart drog ho som predikant også til andre bygdelag, til [[Tynset]], [[Oppdal]], [[Gauldalen]] og andre stader. I Oppdal lærde ho å kjenne ei anna ung kvinne som også var vakt, [[Randi Hevle]] frå [[Drivdalen]]. Dei to reiste ein del rundt saman og forkynte. Mellom anna er det fortalt om at dei var i [[Ålen kommune|Ålen]], der dei hadde heldig innverknad i ein heim der folket hadde skeia ut i religiøst svermeri og fanatisme og endatil alvorleg psykisk sjukdom.<ref>Bakken, A.O. 1973:15-16. Heggtveit, H.G. 229-230.</ref> Ei anna kvinne som er omtala som reisefelle med Sara på forkynningsferder, var [[Kirsten Fossen]] frå Kvikne.<ref>Røe og Røe Ødegård 2020.</ref> | <onlyinclude>Sara skal etter tradisjonen ha blitt vakt ein gong Hauge sjølv var innom i bygda, men opplysningane om dette er usikre. </onlyinclude><ref>Bakken, A.O. 1973:4-5.</ref> <onlyinclude>I alle høve byrja Sara snart å halde oppbyggingsmøte og ha samtalar og bøn rundt omkring i heimane i bygda. Etterkvart drog ho som predikant også til andre bygdelag, til [[Tynset]], [[Oppdal]], [[Gauldalen]] og andre stader. I Oppdal lærde ho å kjenne ei anna ung kvinne som også var vakt, [[Randi Hevle]] frå [[Drivdalen]]. Dei to reiste ein del rundt saman og forkynte. Mellom anna er det fortalt om at dei var i [[Ålen kommune|Ålen]], der dei hadde heldig innverknad i ein heim der folket hadde skeia ut i religiøst svermeri og fanatisme og endatil alvorleg psykisk sjukdom.</onlyinclude><ref>Bakken, A.O. 1973:15-16. Heggtveit, H.G. 229-230.</ref> Ei anna kvinne som er omtala som reisefelle med Sara på forkynningsferder, var [[Kirsten Fossen]] frå Kvikne.<ref>Røe og Røe Ødegård 2020.</ref> | ||
== Leiaransvar == | == Leiaransvar == | ||
Linje 28: | Linje 28: | ||
*Bakken, Arne O.: ''Haugianerne i Nord-Østerdal de første årene og lederen Sara Oust 1778-1822.'' Småtrykk utg. i samband med reisinga av minnesmerket over Sara Oust i Vingelen 1973. | *Bakken, Arne O.: ''Haugianerne i Nord-Østerdal de første årene og lederen Sara Oust 1778-1822.'' Småtrykk utg. i samband med reisinga av minnesmerket over Sara Oust i Vingelen 1973. | ||
*''Bygdebok. Vingelen''. Bind 1. Utg. av Vingelen bygdeboknemnd 2006. | *''Bygdebok. Vingelen''. Bind 1. Utg. av Vingelen bygdeboknemnd 2006. | ||
*Eggen, Eystein: ''Vingelen. Sogeminner frå heimbygda''. Normanns kunstforlag,Oslo 1943. | *Eggen, Eystein: ''Vingelen. Sogeminner frå heimbygda''. Normanns kunstforlag, Oslo 1943. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018032048123}}. | ||
*Furseth, Inger: «Kvinnenes plass i haugebevegelsen», i Dørum, K. og Sødal, H.K. (red.): ''Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon''. Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2017. | *Furseth, Inger: «Kvinnenes plass i haugebevegelsen», i Dørum, K. og Sødal, H.K. (red.): ''Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon''. Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2017. | ||
*Haukland, Linda: «Spor av haugiansk feminisme» i ''Lokalhistorisk magasin'' 2/2017. | *Haukland, Linda: «Spor av haugiansk feminisme» i [http://landslaget.org/images/lhm/lm217_07_web.pdf ''Lokalhistorisk magasin'' 2/2017.] | ||
*[[Hallvard Gunleikson Heggtveit|Heggtveit, H.G.]]: ''Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede''. Bd. 1. Kristiania 1905-1911. | *[[Hallvard Gunleikson Heggtveit|Heggtveit, H.G.]]: ''Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede''. Bd. 1. Kristiania 1905-1911. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016051829001}}. | ||
*Røe, Ingrid Petronille og Ødegård, Karin Røe: «Haugianerkvinnen Sara Oust (1778-1822)», manus til artikkel, 2020. | *Røe, Ingrid Petronille og Ødegård, Karin Røe: «Haugianerkvinnen Sara Oust (1778-1822)», manus til artikkel, 2020. | ||
*Sjursen, Finn Wiig: ''Den haugianske periode (III), 1796-ca 1850. Artikler om Hans Nielsen Hauge, haugianismen og bevegelsens betydning for kultur og opplysningsarbeid.''. Norsk lærerakademis forlag, Bergen 1997. (Rapport nr. 5 i NLAs friskoleprosjekt.) {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010092103002}}. | *Sjursen, Finn Wiig: ''Den haugianske periode (III), 1796-ca 1850. Artikler om Hans Nielsen Hauge, haugianismen og bevegelsens betydning for kultur og opplysningsarbeid.''. Norsk lærerakademis forlag, Bergen 1997. (Rapport nr. 5 i NLAs friskoleprosjekt.) {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010092103002}}. | ||
*Sæter, Ivar: ''Tolgen''. Alb. Cammermeyers forlag, Kristiania 1908. | *Sæter, Ivar: ''Tolgen''. Alb. Cammermeyers forlag, Kristiania 1908. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017091107016}}. | ||
*Østigaard, Arne Dag: [https://nbl.snl.no/Sara_Oust Artikkel om Sara Oust i Norsk biografisk leksikon.] | *Østigaard, Arne Dag: [https://nbl.snl.no/Sara_Oust Artikkel om Sara Oust i Norsk biografisk leksikon.] | ||
* {{hbr1-1|pf01058247002049|Sara Oust}}. | * {{hbr1-1|pf01058247002049|Sara Oust}}. | ||
Linje 45: | Linje 45: | ||
[[Kategori:Haugianisme]] | [[Kategori:Haugianisme]] | ||
[[Kategori:Tolga kommune]] | [[Kategori:Tolga kommune]] | ||
{{F2}} | |||
{{nn}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{nn}}{{kvinner i lokalhistoria}} |