Saugbrugsforeningen: Forskjell mellom sideversjoner

m
pirk
m (lenke)
m (pirk)
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Saugbrugsforeningen, Fredrikshald. - no-nb digifoto 20151204 00089 bldsa PK13385.jpg|Fabrikkanlegget sett fra [[Fredriksten festning]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920-1929}}
{{thumb|Saugbrugsforeningen, Fredrikshald. - no-nb digifoto 20151204 00089 bldsa PK13385.jpg|Fabrikkanlegget sett fra [[Fredriksten festning]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920-1929}}
{{thumb|Wielgården Halden Storgata 7.jpg|Wielgården, [[Storgata (Halden)|Storgata]] 7 i [[Halden]] var fra 1923 til 2007 kontorer for Saugbrugsforeningen|Stig Rune Pedersen|2013}}
{{thumb|Wielgården Halden Storgata 7.jpg|Wielgården, [[Storgata (Halden)|Storgata]] 7 i [[Halden]] var fra 1923 til 2007 kontorer for Saugbrugsforeningen|Stig Rune Pedersen|2013}}
{{thumb|Oscar IIs portal Norsk folkemuseum.jpg|[[Oscar IIs portal]] står i dag på [[Norsk Folkemuseum]]|[[Stig Rune Pedersen]]|2014}}
'''[[Saugbrugsforeningen]]''', i dag '''Norske Skogs Saugbrugs''', er en treforedlingsbedrift som ble stiftet [[5. januar]] [[1859]] i [[Fredrikshald]]. Det ble etablert som et aksjeselskap som følge av at [[Leksikon:Sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet dette året.
'''[[Saugbrugsforeningen]]''', i dag '''Norske Skogs Saugbrugs''', er en treforedlingsbedrift som ble stiftet [[5. januar]] [[1859]] i [[Fredrikshald]]. Det ble etablert som et aksjeselskap som følge av at [[Leksikon:Sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet dette året.


Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen  med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.
Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel (1826–1900)|Andreas Melchior Glückstad Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen  med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.
De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I 1883 leverte bedriften en av to portaler til [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo|Christiania]], kalt [[Oscar IIs portal]], utført i [[dragestil]] og med [[Holm Hansen Munthe]] som arkitekt. Bedriften fikk ved utstillingen H.M. Kongens sølvmedalje for denne.


De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I [[1888]] ble tresliperiet i Tistedal etablert med fem slipesteiner og en årskapasitet på 11 000 tonn våtmasse. Fra [[1895]] til [[1905]] vokste etterspørselen etter trelast mye, også med eksport til Sør-Afrika og Australia. Utviklingen gjorde det nødvendig med omfattende moderniseringer for å kunne holde følge med markedet, og dette ble igangsatt i 1905. Etablingen av [[Tistedalsfoss kraftverk]] ved [[Tistedalsfossen]] gjorde at selskapet gikk over til elektrisk drift, og oppstart av ny cellulosefabrikk med kapasitet på 12 000 tonn i [[1908]].  
I [[1888]] ble tresliperiet i Tistedal etablert med fem slipesteiner og en årskapasitet på 11 000 tonn våtmasse. Fra [[1895]] til [[1905]] vokste etterspørselen etter trelast mye, også med eksport til Sør-Afrika og Australia. Utviklingen gjorde det nødvendig med omfattende moderniseringer for å kunne holde følge med markedet, og dette ble igangsatt i 1905. Etablingen av [[Tistedalsfoss kraftverk]] ved [[Tistedalsfossen]] gjorde at selskapet gikk over til elektrisk drift, og oppstart av ny cellulosefabrikk med kapasitet på 12 000 tonn i [[1908]].  


I [[1915]] ble det etablert papirfabrikk, og bedriften kjøpte i 1916 tresliperiet [[Ørje Brug]] fra [[1886]]. I [[1936]] etablerte selskapet en kunsttrykkfabrikk og kjøpte samme år [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]] ved [[Gjøvik]] sammen med [[Norsk Hydro]], og kjøpte tilslutt alle aksjene der i 1978. I 1943 sto selskapet bak etableringen av [[Ørje kraftverk]], som i 1983 ble solgt til Marker og Rømskog elektrisitetsverk. Etter [[andre verdenskrig]] kom det i 1951 en kartongfabrikk, og magasinpapirfabrikk ble etablert i årene 1963–1968.
I [[1915]] ble det etablert papirfabrikk, og bedriften kjøpte i 1916 tresliperiet [[Ørje Brug]] fra [[1886]]. I [[1936]] etablerte selskapet en kunsttrykkfabrikk og kjøpte samme år [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]] ved [[Gjøvik]] sammen med [[Norsk Hydro]], og kjøpte tilslutt alle aksjene der i 1978. I 1943 sto selskapet bak etableringen av [[Ørje kraftverk]], som i 1983 ble solgt til Marker og Rømskog elektrisitetsverk. Etter [[andre verdenskrig]] kom det i 1951 en kartongfabrikk, og magasinpapirfabrikk ble etablert i årene 1963–1968.
Linje 17: Linje 19:
* [http://www.norskeskog.com/Business-units/Europe/Norske-Skog-Saugbrugs.aspx Norske Skog Saugbrugs nettsted]
* [http://www.norskeskog.com/Business-units/Europe/Norske-Skog-Saugbrugs.aspx Norske Skog Saugbrugs nettsted]
{{Artikkelkoord|59.1247|N|11.4008|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.1247|N|11.4008|Ø}}
[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
[[Kategori:Etableringer i 1859]]
[[Kategori:Etableringer i 1859]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Halden kommune]]
{{bm}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer