Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge. | Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge. | ||
De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I [[1888]] ble tresliperiet i Tistedal etablert med fem slipesteiner og en årskapasitet på 11 000 tonn våtmasse. Fra [[1895]] til [[1905]] vokste etterspørselen etter trelast mye, også med eksport til Sør-Afrika og Australia. Utviklingen gjorde det nødvendig med omfattende moderniseringer for å kunne holde følge med markedet, og dette ble igangsatt i 1905. Etablingen av [[Tistedalsfoss kraftverk]] ved [[Tistedalsfossen]] gjorde at selskapet gikk over til elektrisk drift, og oppstart av ny cellulosefabrikk med kapasitet på 12 000 tonn i [[1908]]. | De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I 1883 leverte bedriften en av to portaler til [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] I [[Oslo|Christiania]], kalt [[Oscar IIs portal]], utført i [[dragestil]] og med [[Holm Hansen Munthe]] som arkitekt. Bedriften fikk ved utstillingen H.M. Kongens sølvmedalje for denne. | ||
I [[1888]] ble tresliperiet i Tistedal etablert med fem slipesteiner og en årskapasitet på 11 000 tonn våtmasse. Fra [[1895]] til [[1905]] vokste etterspørselen etter trelast mye, også med eksport til Sør-Afrika og Australia. Utviklingen gjorde det nødvendig med omfattende moderniseringer for å kunne holde følge med markedet, og dette ble igangsatt i 1905. Etablingen av [[Tistedalsfoss kraftverk]] ved [[Tistedalsfossen]] gjorde at selskapet gikk over til elektrisk drift, og oppstart av ny cellulosefabrikk med kapasitet på 12 000 tonn i [[1908]]. | |||
I [[1915]] ble det etablert papirfabrikk, og bedriften kjøpte i 1916 tresliperiet [[Ørje Brug]] fra [[1886]]. I [[1936]] etablerte selskapet en kunsttrykkfabrikk og kjøpte samme år [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]] ved [[Gjøvik]] sammen med [[Norsk Hydro]], og kjøpte tilslutt alle aksjene der i 1978. I 1943 sto selskapet bak etableringen av [[Ørje kraftverk]], som i 1983 ble solgt til Marker og Rømskog elektrisitetsverk. Etter [[andre verdenskrig]] kom det i 1951 en kartongfabrikk, og magasinpapirfabrikk ble etablert i årene 1963–1968. | I [[1915]] ble det etablert papirfabrikk, og bedriften kjøpte i 1916 tresliperiet [[Ørje Brug]] fra [[1886]]. I [[1936]] etablerte selskapet en kunsttrykkfabrikk og kjøpte samme år [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]] ved [[Gjøvik]] sammen med [[Norsk Hydro]], og kjøpte tilslutt alle aksjene der i 1978. I 1943 sto selskapet bak etableringen av [[Ørje kraftverk]], som i 1983 ble solgt til Marker og Rømskog elektrisitetsverk. Etter [[andre verdenskrig]] kom det i 1951 en kartongfabrikk, og magasinpapirfabrikk ble etablert i årene 1963–1968. | ||