Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Vang stavkirke i Schlesien.jpeg|Stavkirken fra [[Vang i Valdres]] i Karpacz Karkonosze i Schlesien|Christian Klinkel|2018}} | {{thumb|Vang stavkirke i Schlesien.jpeg|Stavkirken fra [[Vang i Valdres]] i Karpacz Karkonosze i Schlesien|Christian Klinkel|2018}} | ||
'''[[Schlesien]]''' (polsk: ''Śląsk'', tsjekkisk ''Slezsko'') er et historisk landskap som i dag ligger hovedsqakelig i [[Polen]] og [[Tsjekkia]], mens en mindre vestlig del ligger i [[Tyskland]]. Området er idag et av Eurropas mest utpregede industriområder. | '''[[Schlesien]]''' (polsk: ''Śląsk'', tsjekkisk ''Slezsko'') er et historisk landskap som i dag ligger hovedsqakelig i [[Polen]] og [[Tsjekkia]], mens en mindre vestlig del ligger i [[Tyskland]]. Området er idag et av Eurropas mest utpregede industriområder som også er kjent for sine store malmforekomster. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Schlesien har navn etter den garmanske folkegruppen ''silinger'' som befolket området før [[folkevandringstiden]], deretter ble det befolket av slavere. Fra rundt år 1000 ble området underlagt polsk styre, og for å utvikle området oppmuntret de polske herskerne til tysk innvandring, noe som gjode at det området fikk en blandet sammensetning. Fra 1335 kom Schlesien under [[Böhmen]] og dermed fra 1526 under habsburgerne i [[Østerrike]], da østerrikske Ferdinand ble valgt til konge av Böhmen. | Schlesien har navn etter den garmanske folkegruppen ''silinger'' som befolket området før [[folkevandringstiden]], deretter ble det befolket av slavere. Fra rundt år 1000 ble området underlagt polsk styre, og for å utvikle området oppmuntret de polske herskerne til tysk innvandring, noe som gjode at det området fikk en blandet sammensetning. Fra 1335 kom Schlesien under [[Böhmen]] og dermed fra 1526 under habsburgerne i [[Østerrike]], da østerrikske Ferdinand ble valgt til konge av Böhmen. | ||
Det meste av Schlesien ble erobret av [[Preussen]] under Fredrik den store under den østerrikske arvefølgekrig i 1742, og området ble under det tyske styret sterkt industrialistert på 1800-tallet. Etter [[første verdenskrig]] var Schlesien delt med den overveiende største delen tilhørende Tyskland, og mindre deler | Det meste av Schlesien ble erobret av [[Preussen]] under Fredrik den store under den østerrikske arvefølgekrig i 1742, og området ble under det tyske styret sterkt industrialistert på 1800-tallet. Etter [[første verdenskrig]] var Schlesien delt med den overveiende største delen tilhørende Tyskland, og mindre deler i øvre Schlesien ble overført til Polen og den nye staten Tsjekkoslovakia. Da Tyskland erobret Polen i september 1939 ble hele Schlesien inkorporert i Tyskland. | ||
Landskapet ble etter [[andre verdenskrig]] delt slik at det idag hovedsakelig en del av Polen, som er de tidligere preussiske provinsene Nieder-Schlesien (26 985 km²) og Ober-Schlesien (9 715 km²). Området vest for Oder-Neisselinjen i det øvre Lausitz helt i vest omkring byen Görliz ble en del av Tyskland og er fra 1990 lagt til [[Sachsen]] i [[Tyskland]]. Den en øvre delen på 4 429 km² i sørøst av Schlesien er lagt til landskapet Mähren i Tsjekkia. Den tyske befolkningen på over tre millioner ble fordrevet vestover i årene 1945–1948 og erstattet med polakker i den polske delen. | Landskapet ble etter [[andre verdenskrig]] delt slik at det idag hovedsakelig en del av Polen, som er de tidligere preussiske provinsene Nieder-Schlesien (26 985 km²) og Ober-Schlesien (9 715 km²). Området vest for Oder-Neisselinjen i det øvre Lausitz helt i vest omkring byen Görliz ble en del av Tyskland og er fra 1990 lagt til [[Sachsen]] i [[Tyskland]]. Den en øvre delen på 4 429 km² i sørøst av Schlesien er lagt til landskapet Mähren i Tsjekkia. Den tyske befolkningen på over tre millioner ble fordrevet vestover i årene 1945–1948 og erstattet med polakker i den polske delen. | ||
== Tilknytning til Norge == | == Tilknytning til Norge == | ||
{{thumb|Max Tau foto 1975.jpg|Max Tau|[[Oslo Museum]]|1975}} | |||
=== Personer === | === Personer === | ||
* Familien [[von Munthe af Morgenstierne]] kom til Norge i 1565 og har sitt opphav i Schlesien. | * Familien [[von Munthe af Morgenstierne]] kom til Norge i 1565 og har sitt opphav i Schlesien. | ||
Linje 15: | Linje 16: | ||
* [[Carl Frederich Kalteborn]] (1723–1800), oberstløytnant og blant annet interimskommandant i [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]] i 1776 og 1781, var født i Breslau. | * [[Carl Frederich Kalteborn]] (1723–1800), oberstløytnant og blant annet interimskommandant i [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]] i 1776 og 1781, var født i Breslau. | ||
* [[Severin Løvenskiold (1777–1856)|Severin Løvenskiold]] (1777–1856), blant annet [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|eidsvollsmann]], hadde deler av sin utdannelse fra Schlesien. | * [[Severin Løvenskiold (1777–1856)|Severin Løvenskiold]] (1777–1856), blant annet [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|eidsvollsmann]], hadde deler av sin utdannelse fra Schlesien. | ||
* [[Adolph Friedrich von Quillfeldt]] (1825-1897), kom til [[Trondheim]] i 1855 og etablerte i 1867 [[Victoria Hotel (Trondheim)|Victoria Hotel]], var fra Schlesien. | |||
* [[Clemens Hagemann]] (1833–1892), [[Den katolske kirke|katolsk]] prest som virket i Norge fra 1869 til 1892. | * [[Clemens Hagemann]] (1833–1892), [[Den katolske kirke|katolsk]] prest som virket i Norge fra 1869 til 1892. | ||
* [[Paul Borinski]] (1881–1942), kjemiker i Bergen, var født i Köningshütte. | * [[Paul Borinski]] (1881–1942), kjemiker i Bergen, var født i Köningshütte. | ||
Linje 20: | Linje 22: | ||
* [[Curt Bräuer]] (1889–1969), diplomat og tysk sendemann i Norge under [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet i 1940]], var født i Breslau. | * [[Curt Bräuer]] (1889–1969), diplomat og tysk sendemann i Norge under [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet i 1940]], var født i Breslau. | ||
* [[Max Tau]] (1897–1976), forlagskonsulent og forfatter, var født i Beuthen (idag Bytom). | * [[Max Tau]] (1897–1976), forlagskonsulent og forfatter, var født i Beuthen (idag Bytom). | ||
* [[Ernst Aberle]] (1898–1987), ingeniør, arbeidet en periode på 1920-tallet som bedriftsingeniør i Striegau. | |||
* [[Georg Wilhelm Müller]] (1909–1989), propagandaleder i Norge under [[andre verdenskrig |krigen]], var født i Königshütte. | |||
=== Annet === | === Annet === | ||
{{thumb|VangStavX.jpg|Stavkirken i Vang før riving og etter gjenoppføring. Tegning fra 1841, foto av kirken i Polen ca 1900}} | |||
* Etter kontakt med [[J.C. Dahl]] ble stavkirken fra [[Vang i Valdres]] kjøpt av kong Friedrich Wilhelm IV av Preussen i 1842. Materialet ble brukt til en rekonstruksjon av Vang stavkirke i Karpacz Karkonosze i Schlesien. | * Etter kontakt med [[J.C. Dahl]] ble stavkirken fra [[Vang i Valdres]] kjøpt av kong Friedrich Wilhelm IV av Preussen i 1842. Materialet ble brukt til en rekonstruksjon av Vang stavkirke i Karpacz Karkonosze i Schlesien. | ||
* Den [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|kongregasjonen]] [[St. Elisabethsøstrene]] ble grunnlagt i Schlesien i [[1842]] og kom til Norge i [[1880]] og er fortsatt aktiv her. | * Den [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|kongregasjonen]] [[St. Elisabethsøstrene]] ble grunnlagt i Schlesien i [[1842]] og kom til Norge i [[1880]] og er fortsatt aktiv her. | ||
* Den tyske [[konsentrasjonsleir]]en [[Auschwitz]] som tok imot 770 norske [[jødedom|jøder]] og mindre antall norske politiske fanger lå i Schlesien. | * Den tyske [[konsentrasjonsleir]]en [[Auschwitz]] som tok imot 770 norske [[jødedom|jøder]] og mindre antall norske politiske fanger lå i den delen av Schlesien som var polsk til landet ble erobet i 1939. | ||
== Kilder == | == Kilder == |