Schultzehaugen: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Schultzehaugen]]''' var opprinnelig en gård ved [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]], mellom [[Gamle Aker kirke]] og vestsiden av [[Akerselva]]. Den har i nyere til gitt navn til strøket/området med samme navn.

I [[middelalderen]] tilhørte gården [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] med navnet Haugen. I 1520 ble den forpaktet av bergmester Bartholomæus Pantgartner, som var driftsleder i [[Akersberg gruve]]. Etter [[reformasjonen]] ble gården krongods, og disponert av Kongens sagmester. I 1668 ble den solgt til [[Niels Toller den yngre|Niels Toller d.y.]].  

Gården ble delt i 1756 da Øvre ble utskilt, og gårdene fikk navn etter Jens Schultz som kjøpte Nedre Schultzehaugen i 1767.

Indremisjonen, senere [[Kirkens Bymisjon]] kjøpte eiendommen i 1896 og drev den som'' Hjem for fattige arbeidsløse'' fram  til 1916, og deretter fra 1917 som aldershjem. Opptil 100 mann kunne her ha jobb med vedhugging, og vedlagrene ble så store at de kunne dekke en god del av byens behov. Virksomheten, som holdt til i en lang trebygning langs Maridalsveien, varte til midten av 1950-årene, da Sosialbygget (Maridalsveien 33 L og M) ble reist her. Fra 1917 hadde indremisjonen hatt aldershjem i den gamle bebyggelsen på Schultzehaugen og et hus med adresse til [[Hauchs gate (Oslo)|Hauchs gate]]. Frem til 2003 var dette hovedkontor for Kirkens Bymisjon. I årene 2001 til 2004 ble den eldre bygningsmassen rehabilitert og videre utbygget.

Nedre Schultzehaugen lå i Maridalsveien 29. Gården ble revet og lå der [[Oslo Lysverker]]s store tre etasjes lagerbygning ble oppført 1938.  

Eiendommen ble senere solgt fra Oslo Energi til staten, nå om- og påbygd til [[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]].

Erichsens teglverk blir derfor ofte kalt Øvreverket, Mellomverket og Nedreverket. Hovedbygningen på øvre Schultzehaugen var bolig for direktøren for teglverkene.