Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oslo, Maridalsveien 33 AB.jpg|Våningshus på Øvre Schultzehaugen.|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2017}} | {{thumb|Oslo, Maridalsveien 33 AB.jpg|Våningshus på Øvre Schultzehaugen.|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2017}} | ||
'''[[Schultzehaugen]]''' var opprinnelig en gård ved [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]], mellom [[Gamle Aker kirke]] og vestsiden av [[Akerselva]]. Den har i nyere til gitt navn til strøket/området med samme navn. | '''[[Schultzehaugen]]''' i nåværende [[Oslo kommune]] var opprinnelig en gård ved [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]], mellom [[Gamle Aker kirke]] og vestsiden av [[Akerselva]]. Den har i nyere til gitt navn til strøket/området med samme navn. | ||
I [[middelalderen]] tilhørte gården [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] med navnet Haugen. I 1520 ble den forpaktet av bergmester Bartholomæus Pantgartner, som var driftsleder i [[Akersberget gruver]]. Etter [[reformasjonen]] ble gården krongods, og disponert av Kongens sagmester. I 1668 ble den solgt til [[Niels Toller den yngre|Niels Toller d.y.]]. | I [[middelalderen]] tilhørte gården [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] med navnet Haugen. I 1520 ble den forpaktet av bergmester Bartholomæus Pantgartner, som var driftsleder i [[Akersberget gruver]]. Etter [[reformasjonen]] ble gården krongods, og disponert av Kongens sagmester. I 1668 ble den solgt til [[Niels Toller den yngre|Niels Toller d.y.]]. | ||
Gården ble delt i 1756 da Øvre ble utskilt, og gårdene fikk navn etter Jens Schultz som kjøpte Nedre Schultzehaugen i 1767. På den tiden var det både både skinnstamper, flere sagbruk samt barkestamper, hvor furubark ble behandlet og benyttet til [[garving]]. Den driftige Jens | Gården ble delt i 1756 da Øvre ble utskilt, og gårdene fikk navn etter Jens Schultz som kjøpte Nedre Schultzehaugen i 1767. På den tiden var det både både skinnstamper, flere sagbruk samt barkestamper, hvor furubark ble behandlet og benyttet til [[garving]]. Den driftige Jens Schultz startet i tillegg en finérsag som er å se på et fotografi fra 1860-årene. | ||
== Øvre Schultzehaugen == | == Øvre Schultzehaugen == | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== Nedre Schultzehaugen == | == Nedre Schultzehaugen == | ||
Nedre Schultzehaugen lå i Maridalsveien 29. Gårdsanlegget lå der [[Oslo Lysverker]]s store tre etasjes lagerbygning ble oppført 1938. | Nedre Schultzehaugen lå i Maridalsveien 29. Gårdsanlegget lå der [[Oslo Lysverker]]s store tre etasjes verksteds- og lagerbygning i tegl ble oppført 1938 ettere at lysverkene overtok gården. Lyskverkenes anlegget dannet en nesten lukket firkant med den gamle hovedbygningen i åpningen ut mot elven. Dette sto til det brant på i 1970-tallet. | ||
Oslo Energi flyttet ut av bygningene i 2001 og eiendommen ble solgt til staten, og den har siden etter om- og påbygd huset [[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]]. | Oslo Energi flyttet ut av bygningene i 2001 og eiendommen ble solgt til staten, og den har siden etter om- og påbygd huset [[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]]. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
* [[Schultzehaugen teglverk]] ved Nedre Schultzehaugen. | * [[Schultzehaugen teglverk]] ved Nedre Schultzehaugen. | ||
Erichsens teglverk blir derfor ofte kalt Øvreverket, Mellomverket og Nedreverket. Hovedbygningen på | Erichsens teglverk blir derfor ofte kalt Øvreverket, Mellomverket og Nedreverket. Hovedbygningen på Nedre Schultzehaugen var bolig for direktøren for teglverkene. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||