Schutzstaffel: Forskjell mellom sideversjoner

Etter maktovertakelsen i [[1933]] utviklet SS seg til en del av [[Tyskland]]s militær- og ordensvesen, og tok blant annet kontroll over politiet, særlig etter at ledelsen av Sturmabteilung (SA) ble utryddet av SS sommeren 1934. De tre hovedavdelingene i SS var den [[Allgemeine SS]] som hadde sine avdelingen gjennom partioragnisasjonen og i Norge gjennom først [[Norges SS]] og fra 1942 [[Germanske SS Norge]], [[SS-Totenkopf-Verbände]], herunder [[Hirdvaktbataljonen]] og [[SS-Vaktbataljon 6]] som hadde ansvaret for fangeleire, kampstyrken [[Waffen-SS]] som blant annet organiserte norske [[frontkjempere]] og overvåkings- og polititjenesten [[Sicherheitsdienst]] (SD) som arbeidet til det norske [[Statspolitiet]] hvor mange av de nordmennene som ble dømt for drap og tortur var tilknyttet, herunder [[Rinnanbanden]]. En underavdeling av Sicherheitsdienst var det hemmelige politiet [[Gestapo]].

I Norge ble det opprettet egne SS-avdelinger, først [[Norges SS]] og deretter [[Germanske SS Norge]]. Angiver- og innfiltrasjonsenheten [[Sonderabteilung Lola]], også kalt Rinnanbanden besto utelukkende av norske medlemmer, og forsynte de tyske politimyndighetene i Midt-Norge med opplysninger, noe som etter hvert ble formalisert som en egen enhet innen tyske overvåkingstjenesten [[Sicherheitsdienst]] (SD), og slik en del av det tyske politiet i Norge under okkupasjonen.

Den norske deltakelsen i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] var hovedsakelig konsentert rundt Regiment Nordland, men de norske frivillige ble også spredt rundt innen hele divisjon og var som ordinære soldater innen Waffen-SS, med tysk befal.

I tillegg kan det nevnes at [[frontsøster|frontsøstrene]] som gjorde tjeneste i Tyske Røde Kors formelt var vervet gjennom Waffen-SS og tjenestegjorde hovedsakelig i enheter tilknyttet Waffen-SS.