Skribenter
87 027
redigeringer
→Andre verdenskrig
| Linje 94: | Linje 94: | ||
På slutten av 1930-årene arbeidet stiftelsen med å kunne opprette et barnehjem slik at de kunne følge opp noen av de bortplasserte barna bedre etter at oppholdet på mødrehjemme var over.Dette arbeidet hadde kommet langt ved [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge 9. april 1940]], men krigen stoppet alle slike planer og stiftelsen besto under hele krigen kun av de 30 plassene som var i murbygningen fra 1903. | På slutten av 1930-årene arbeidet stiftelsen med å kunne opprette et barnehjem slik at de kunne følge opp noen av de bortplasserte barna bedre etter at oppholdet på mødrehjemme var over.Dette arbeidet hadde kommet langt ved [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge 9. april 1940]], men krigen stoppet alle slike planer og stiftelsen besto under hele krigen kun av de 30 plassene som var i murbygningen fra 1903. | ||
Gjennom hele 1940 drev stiftelsen som normalt. Men i januar 1941 dukket den førskte kvinnen opp som hadde blitt gravid med et tysk soldat. For resten av krigen kunne beboerne deles inn i to hovedgrupper: de som hadde norsk barnefar og de som hadde tysk barnefar. Av 527 etterfølgende innskrivningene ut 1945 var det 271 som hadde barnefar som var tysk, østerriksk eller fra andre europeiske land og som var soldater i den tyske okkupasjonsmakten. I tillegg kom det seks kvinner i 1946 som skulle ha barn med fedre av de tyske styrkene.<ref>De norske barnefedrene kom hovedsakelig fra arbeiderklassen, mens de tyske var utelukkende menige soldater. De fleste forholdene til de tyske barnefedrene hadde vært langvarige, etter hvert i flere år.</ref><ref>I tillegg kom det fra februar 1944 til desember 1945 tolv østeuropeiske kvinner som var tvangsarbeidere | Gjennom hele 1940 drev stiftelsen som normalt. Men i januar 1941 dukket den førskte kvinnen opp som hadde blitt gravid med et tysk soldat. For resten av krigen kunne beboerne deles inn i to hovedgrupper: de som hadde norsk barnefar og de som hadde tysk barnefar. Av 527 etterfølgende innskrivningene ut 1945 var det 271 som hadde barnefar som var tysk, østerriksk eller fra andre europeiske land og som var soldater i den tyske okkupasjonsmakten. I tillegg kom det seks kvinner i 1946 som skulle ha barn med fedre av de tyske styrkene.<ref>De norske barnefedrene kom hovedsakelig fra arbeiderklassen, mens de tyske var utelukkende menige soldater. De fleste forholdene til de tyske barnefedrene hadde vært langvarige, etter hvert i flere år.</ref><ref>I tillegg kom det fra februar 1944 til desember 1945 tolv østeuropeiske kvinner som var tvangsarbeidere i [[Organisation Todt]]. Av de man kjenner barnefedrenes bakgrunn til, var fem polske eller hadde annen slavisk bakgrunn, tre var tyske, en østerriksk og en norsk.</ref> | ||
De tyske myndighetene mislikte bruken av norske institusjoner, dels av ideologiske grunner, og dels fordi de syntes forholodene ikke var gode nok. Men da [[Lebensborn]] ikke hadde tilstrekkelig kapasitet, ble plasser på norske hjem kjøpt opp. På Lebensborn-institusjonene ble de med de med de mest «verdifulle» rasemessige kriteriene sendt, mens de øvrig ble plassert på de norske institusjonene. Men også disse plasseringene gikk gjennom Lebensborn. | De tyske myndighetene mislikte bruken av norske institusjoner, dels av ideologiske grunner, og dels fordi de syntes forholodene ikke var gode nok. Men da [[Lebensborn]] ikke hadde tilstrekkelig kapasitet, ble plasser på norske hjem kjøpt opp. På Lebensborn-institusjonene ble de med de med de mest «verdifulle» rasemessige kriteriene sendt, mens de øvrig ble plassert på de norske institusjonene. Men også disse plasseringene gikk gjennom Lebensborn. | ||