Sebbelows Stiftelse: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Jens Bjelkes gate 75 Oslo.jpg|[[Jens Bjelkes gate]] 75 som huser stiftelsen i dag.|Stiftelsen}}
{{thumb|Jens Bjelkes gate 75 Oslo.jpg|[[Jens Bjelkes gate]] 75 som huser stiftelsen i dag.|Stiftelsen}}
'''[[Sebbelows Stiftelse]]''' ligger i dag i [[Jens Bjelkes gate]] 75 og er et familiehjem med 13 leiligheter og fellesfunksjoner. Stiftelsen sto bak landets første [[mødrehjem]] for ugifte mødre og som åpnet i 1892 og er fortsatt i drift.
'''[[Sebbelows Stiftelse]]''' ligger i dag i [[Jens Bjelkes gate]] 75 og er et familiehjem med 13 leiligheter og fellesfunksjoner. Stiftelsen sto bak landets første [[mødrehjem]] for ugifte mødre og som åpnet i 1892 og er fortsatt i drift. Helt fram til 1960-tallet var stort sett både de ugifte mødrene og barnefedrene fra arbeiderklassen. De fleste var unge, forelskede og giftelystne mennesker som var i varige forhold og skilte seg ikke særlig fra andre på deres alder.<ref>De mer litterære framstillingene fra romaner og filmer om husbonden eller sønnnen som forgriper seg på tjenestejenta fra landet ved nattlige besøk på pikeværelset har liten rot i de faktiske opplysningene som finnes og de undersøkelser som er gjort, og må nok sees som kun dramaturgiske grep gjort for å fenge publikum, men kanskje også for å understreke hvor alene mange av disse kunne føle seg når de kom i «uløkka».</ref>


== Sebbelow ==
== Sebbelow ==
Linje 84: Linje 84:
Det var fra starten forutsatt at virksomheten selv skulle skaffe seg inntekter gjennom beboerne, både som ammer, men særlig med å ta imot tøy til vask og stryking samt linsøm og reparasjon av tøy fra byens befolkning.  
Det var fra starten forutsatt at virksomheten selv skulle skaffe seg inntekter gjennom beboerne, både som ammer, men særlig med å ta imot tøy til vask og stryking samt linsøm og reparasjon av tøy fra byens befolkning.  


Formålet med denne aktiviseringer var foruten inntjening og arbeidstrening for mødrene som gjorde at de ville stille sterkere på arbeidsmarkedet og gi trening i å styre egen husholdning, også være en beskjeftigelse for å unngå uønsket adferd under oppholdet, og komme eventuell kritikk i forkant om at opphold på stiftelsen var en lettvindt løsning for de ugifte mødrene.<ref>I motsetning til hva som kunne være en utbredt oppfatning i samfunnet omkring, hadde de aller fleste mødrene hatt et fast, til dels langvarig forhold til barnebaren, og navnet på disse er oppgitt i nesten alle tilfellene. Disse ble etter hvert også lovmessig forpliktet til å bidra til betalingen for oppholdet. I mange tilfeller giftet foreldrene seg en tid etter oppholdet, når de hadde fått øknonomisk evne til å stifte et hjem sammen. En del barn ble også overtatt av besteforeldrene, adoptert bort eller kom på institusjon. Særlig ble adopsjon mer aktuelt etter at ''Lov om adopsjon av 1917'' ga barnet fulle rettigheter i adoptivfamlien. Selv om det ikke var lovmessig påkrevet, sørget stiftelsen for, så langt det var mulig, å også få barnefarens underskrift på det skriftlige samtykket.</ref><ref>De mer litterære framstillingene fra romaner og filmer om husbonden eller sønnnen som forgriper seg på tjenestejenta fra landet ved nattlige besøk på pikeværelset har liten rot i de faktiske opplysningene som finnes og de undersøkelser som er gjort, og må nok sees som kun dramaturgiske grep gjort for å fenge publikum, men kanskje også for å understreke hvor alene mange av disse kunne føle seg når de kom i «uløkka».</ref>
Formålet med denne aktiviseringer var foruten inntjening og arbeidstrening for mødrene som gjorde at de ville stille sterkere på arbeidsmarkedet og gi trening i å styre egen husholdning, også være en beskjeftigelse for å unngå uønsket adferd under oppholdet, og komme eventuell kritikk i forkant om at opphold på stiftelsen var en lettvindt løsning for de ugifte mødrene.<ref>I motsetning til hva som kunne være en utbredt oppfatning i samfunnet omkring, hadde de aller fleste mødrene hatt et fast, til dels langvarig forhold til barnebaren, og navnet på disse er oppgitt i nesten alle tilfellene. Disse ble etter hvert også lovmessig forpliktet til å bidra til betalingen for oppholdet. I mange tilfeller giftet foreldrene seg en tid etter oppholdet, når de hadde fått øknonomisk evne til å stifte et hjem sammen. En del barn ble også overtatt av besteforeldrene, adoptert bort eller kom på institusjon. Særlig ble adopsjon mer aktuelt etter at ''Lov om adopsjon av 1917'' ga barnet fulle rettigheter i adoptivfamlien. Selv om det ikke var lovmessig påkrevet, sørget stiftelsen for, så langt det var mulig, å også få barnefarens underskrift på det skriftlige samtykket.</ref>


Styret vedtok i 1908 at mødrene ikke lenger skulle delta i det tunge arbeidet i vaskeriet, og at man deretter ikke skulle ta imot tøy til vask og stryking, men kun sømarbeider utenfra. Disse inntektene var uansett så store at de dekket mer enn lønnsutgiftene for to ansatte.
Styret vedtok i 1908 at mødrene ikke lenger skulle delta i det tunge arbeidet i vaskeriet, og at man deretter ikke skulle ta imot tøy til vask og stryking, men kun sømarbeider utenfra. Disse inntektene var uansett så store at de dekket mer enn lønnsutgiftene for to ansatte.
Skribenter
87 027

redigeringer