Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Jens Bjelkes gate 75 Oslo.jpg|[[Jens Bjelkes gate]] 75 som huser stiftelsen i dag.|Stiftelsen}} | {{thumb|Jens Bjelkes gate 75 Oslo.jpg|[[Jens Bjelkes gate]] 75 som huser stiftelsen i dag.|Stiftelsen}} | ||
'''[[Sebbelows Stiftelse]]''' ligger i dag i [[Jens Bjelkes gate]] 75 og er et familiehjem med 13 leiligheter og fellesfunksjoner. Stiftelsen sto bak landets første [[mødrehjem]] for ugifte mødre og som åpnet i 1892 og er fortsatt i drift. Beboerne på mødrehjemmet, og barnefedrene, var helt fram til 1960-tallet fra arbeiderklassen. De fleste var unge, forelskede og giftelystne mennesker som var i varige forhold og skilte seg ikke særlig fra andre på deres alder. De første tiårene er tjenestejentene sterk overrepresentert,<ref>De mer litterære framstillingene fra romaner og filmer om husbonden eller sønnnen som forgriper seg på tjenestejenta fra landet ved nattlige besøk på pikeværelset har liten rot i de faktiske opplysningene som finnes og de undersøkelser som er gjort. Dette må nok helst sees som kun dramaturgiske grep gjort for å fenge publikum, kanskje for å understreke hvor alene mange av disse kunne føle seg når de kom i «uløkka».</ref> fra 1930-årene er hjemmeboende døtre overrepresentert. Et viktig bakteppe for å forstå behovet for disse mødrehjemmene er den sterke skammen som det helt fram til 1960/70-åra var forbundet med å få barn utenfor ekteskap, og ikke minst hvor økonomisk krevende det var å kunne stifte hjem, særlig i hovedstaden. | '''[[Sebbelows Stiftelse]]''' ligger i dag i [[Jens Bjelkes gate]] 75 og er et familiehjem med 13 leiligheter og fellesfunksjoner. Stiftelsen sto bak landets første [[mødrehjem]] for ugifte mødre og som åpnet i 1892 og er fortsatt i drift. Beboerne på mødrehjemmet, og barnefedrene, var helt fram til 1960-tallet fra arbeiderklassen. De fleste var unge, forelskede og giftelystne mennesker som var i varige forhold og skilte seg ikke særlig fra andre på deres alder. De første tiårene er tjenestejentene sterk overrepresentert,<ref>De mer litterære framstillingene fra romaner og filmer om husbonden eller sønnnen som forgriper seg på tjenestejenta fra landet ved nattlige besøk på pikeværelset har liten rot i de faktiske opplysningene som finnes og de undersøkelser som er gjort. Dette må nok helst sees som kun dramaturgiske grep gjort for å fenge publikum, kanskje for å understreke hvor alene mange av disse kunne føle seg når de kom i «uløkka».</ref> fra 1930-årene er hjemmeboende døtre overrepresentert. Et viktig bakteppe for å forstå behovet for disse mødrehjemmene er den sterke skammen som det helt fram til 1960/70-åra var forbundet med å få barn utenfor ekteskap, og ikke minst hvor økonomisk krevende det var å kunne stifte hjem, særlig i hovedstaden, slik at «problemet» trengte flere år på å løses, som var alternativet for svært mange. | ||
== Sebbelow == | == Sebbelow == |