Skribenter
87 027
redigeringer
→Andre verdenskrig
| Linje 97: | Linje 97: | ||
Gjennom hele 1940 drev stiftelsen som normalt. Men i januar 1941 dukket den førskte kvinnen opp som hadde blitt gravid med et tysk soldat. For resten av krigen kunne beboerne deles inn i to hovedgrupper: de som hadde norsk barnefar og de som hadde tysk barnefar. Av 527 etterfølgende innskrivningene ut 1945 var det 271 som hadde barnefar som var tysk, østerriksk eller fra andre europeiske land og som var soldater i den tyske okkupasjonsmakten. I tillegg kom det seks kvinner i 1946 som skulle ha barn med fedre av de tyske styrkene.<ref>De norske barnefedrene kom hovedsakelig fra arbeiderklassen, mens de tyske var utelukkende menige soldater. De fleste forholdene til de tyske barnefedrene hadde vært langvarige, etter hvert i flere år.</ref><ref>I tillegg kom det fra februar 1944 til desember 1945 tolv østeuropeiske kvinner som var tvangsarbeidere («Ostarbeiterin») i [[Organisation Todt]]. Av de man kjenner barnefedrenes bakgrunn til, var fem polske eller hadde annen slavisk bakgrunn, tre var tyske, en østerriksk og en norsk.</ref> | Gjennom hele 1940 drev stiftelsen som normalt. Men i januar 1941 dukket den førskte kvinnen opp som hadde blitt gravid med et tysk soldat. For resten av krigen kunne beboerne deles inn i to hovedgrupper: de som hadde norsk barnefar og de som hadde tysk barnefar. Av 527 etterfølgende innskrivningene ut 1945 var det 271 som hadde barnefar som var tysk, østerriksk eller fra andre europeiske land og som var soldater i den tyske okkupasjonsmakten. I tillegg kom det seks kvinner i 1946 som skulle ha barn med fedre av de tyske styrkene.<ref>De norske barnefedrene kom hovedsakelig fra arbeiderklassen, mens de tyske var utelukkende menige soldater. De fleste forholdene til de tyske barnefedrene hadde vært langvarige, etter hvert i flere år.</ref><ref>I tillegg kom det fra februar 1944 til desember 1945 tolv østeuropeiske kvinner som var tvangsarbeidere («Ostarbeiterin») i [[Organisation Todt]]. Av de man kjenner barnefedrenes bakgrunn til, var fem polske eller hadde annen slavisk bakgrunn, tre var tyske, en østerriksk og en norsk.</ref> | ||
De tyske myndighetene mislikte bruken av norske institusjoner, dels av ideologiske grunner, og dels fordi de syntes | De tyske myndighetene mislikte bruken av norske institusjoner, dels av ideologiske grunner, og dels fordi de syntes forholdene ikke var gode nok. Men da [[Lebensborn]] ikke hadde tilstrekkelig kapasitet, ble plasser på norske hjem kjøpt opp. På Lebensborn-institusjonene ble de med de med de mest «verdifulle» rasemessige kriteriene sendt, mens de øvrig ble plassert på de norske institusjonene. Men også disse plasseringene gikk gjennom Lebensborn. | ||
[[Nasjonal Samling]] tok ikke over styret ved å sette inn et nytt, men da funksjonstiden for sittende | [[Nasjonal Samling]] tok ikke over styret ved å sette inn et nytt, men da funksjonstiden for sittende styremedlemmer gikk ut under krigen, ble disse erstattet av NS-medlemmer. De opprinnelige styremedlemmene ble gjenoppnevnt etter krigen. | ||
For | For diakonissene på stiftelsen kunne det være en spesiell situasjon med på den ene side være Lebensborns forlengede arm, og samtidig ha sine egne oppfatninger om dens ideologi, den tyske okkupasjonen og det norske NS-styret, og dermed ta sin del av motstandskampen. I tråd med stiftelsens ideologi og som de ellers også var vant til, opptrådte diakonissene alltid diskret og korrekt, uten å vekke oppmerksomhet. Samtidig ble de benyttet som kurérer og sammen med sykehuset kunne de ta imot [[milorg]]-soldater som var skadet, jødiske flyktninger på vei til Sverige og studenter etter at universitetet ble stengt. | ||
Diakonissene tok korrekt imot representantene for SS når de kom på besøk, og disse på sin side utviste diakonissene respekt og var en type virksomhet de var var til fra sitt hjemland. | |||
== Bredvedt 1970–2006 == | == Bredvedt 1970–2006 == | ||