Sebbelows Stiftelse: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Jens Bjelkes gate 75 Oslo.jpg|[[Jens Bjelkes gate]] 75 som huser stiftelsen i dag.|Stiftelsen}}

'''[[Sebbelows Stiftelse]]''' ligger i dag i [[Jens Bjelkes gate]] 75 i [[Oslo]] og er et familiehjem med 13 leiligheter og fellesfunksjoner. Stiftelsen sto bak landets første [[mødrehjem]] for ugifte mødre og som åpnet i 1892 og er fortsatt i drift. Beboerne på mødrehjemmet, og barnefedrene, var helt fram til 1960-tallet fra arbeiderklassen. De fleste var unge, forelskede og giftelystne mennesker som var i varige forhold og skilte seg ikke særlig fra andre på deres alder. </onlyinclude> De første tiårene er tjenestejentene sterkt overrepresentert,<ref>De mer litterære framstillingene fra romaner og filmer om husbonden eller sønnen som forgriper seg på tjenestejenta fra landet ved nattlige besøk på pikeværelset har liten rot i de faktiske opplysningene som finnes og de undersøkelser som er gjort. Dette må nok helst sees som kun dramaturgiske grep gjort for å fenge publikum, kanskje for å understreke hvor alene mange av disse kunne føle seg når de kom i «uløkka».</ref> fra 1930-årene er hjemmeboende døtre overrepresentert i forhold til deres andel av befolkningen. <onlyinclude>Et viktig bakteppe for å forstå behovet for disse mødrehjemmene er den sterke skammen som det helt fram til 1970-åra var forbundet med å få barn utenfor ekteskap, og ikke minst hvor økonomisk krevende det var å kunne stifte hjem, særlig i hovedstaden, slik at «problemet» trengte flere år på å løses som var alternativet for svært mange.</onlyinclude>

Statuttene ble godkjent 7. mars 1890  og samme år ble det første styret oppnevnt av «[[Christiania magistrat]] og formandskap». Styret besto av [[Diakonissehuset Lovisenberg|Diakonisseanstaltens]] forstanderinne [[Cathinka Guldberg]], medisinaldirektør, senere [[stadsfysikus]] i Kristiania og overlege på [[Ullevål sykehus]] [[Gotfred Eugen Bentzen (1852-1937)|Gotfred Eugen Bentzen]] og høyesterettsadvokat og tidligere [[Ordførere i Oslo kommune|ordfører i Kristiania]] [[Karl Lous]].  

=== Lovisenberggata 6 1901–1919 ===

I 1919 ble det også nødvendig å selge den nordlige delen på 10 dekar av tomten til [[Sosialdepartementet]] som etablerte Serumsinstituttet, senere Statens Institutt for Folkehelse, idag [[Folkehelseinstituttet]] på stedet. Fra samme år økte man antall beboere i hovedhuset til nærmere det dobbelte ved å sette inn flere senger på rommene. Den vanskelige økonomien førte også til at filialen i Mossegata måtte legges ned i 1924. Fra å ha hatt 42 plasser i tre hus i årene fra 1912 til 1917, hadde stiftelsen fra 1924 bare murhuset fra 1903 i drift med 30 beboere.

De tyske myndighetene mislikte bruken av norske institusjoner, dels av ideologiske grunner, og dels fordi de syntes forholdene ikke var gode nok. Men da [[Lebensborn]] ikke hadde tilstrekkelig kapasitet, ble plasser på norske hjem kjøpt opp. På Lebensborn-institusjonene ble de med de med de mest «verdifulle» rasemessige kriteriene sendt, mens de øvrig ble plassert på de norske institusjonene. Men også disse plasseringene gikk gjennom Lebensborn.

 

 

 

 

Da Universitetet hadde behov for å utvide det odontologiske fakultet (tannlegehøyskolen) på nabotomta i [[Geitmyrsveien]] 69-71 inngikk Sebbelows Stiftelse et makeskifte med staten og fikk oppført et nybygg i [[Bredtvetveien]] 2b på [[Bredtvet (strøk i Oslo)|Bredtvet]] for formålet og som åpnet 1972, arkitekt var [[Peter Andreas Munch Mellbye (1918–2005)|Peter Andreas Munch Mellbye]].  

I tråd med stiftelsens tenkning var det ønskelig å komme ut i landlige og diskrete omgivelser etter at byen hadde kommet til Lovisenberg. Dette ble også gjenspeilet i invitasjonen til åpningen da de ville gi «begivenheten et begrenset omfang og en diskret gjennomførelse».

Det var på denne tiden virksomheten gikk overfra å være en diakonal virksomhet fram til 1975 til å bli et sosialfaglig drevet familiesenter. Denne prosessen ble innledet ved flyttingen da det ble ansatt en bestyrerinne med sosialfaglig utdennelse, og etterhvert hadde flere av personalet slik utdannelse.

   

Fra 1983 gikk stiftelsen gjennom en ny omstrukturering for å kunne ta inn famlilier, det vil si at også barnefaren ble en del av virksomheten. Etter en utvidelse av anlegget ble åtte romslige familieleiligheter i to småhus åpnet i 1985. Dette ga så gode erfaringer at også hovedhuset måtte bygges om og tilrettelegges for hele familier. Hyblene med felleskjøkkenet og fellesbadet ble bygget om til familieleiligheter med egen kjøkkenkrok og eget bad. Til hundreårsjubileet i 1992 ble det ombygde hovedhuset innviet med ni leiligheter, seks toroms leiligheter og tre hybelleiligheter.

Rammebetingelsene endret seg for stiftelsen da Oslo kommune i 2004 innførte stykkprisfinansiering av barneverninstitusjonene, og bydelene fikk driftsmidlene som var knyttet til driften av disse.

 

Stiftelsen måtte da igjen endre seg for å tilpasse seg nye rammevilkår. Eiendommen på Bredtvet ble solgt og stiftelsen inngikk i stedet en leieavtale i nyoppført gård i [[Jens Bjelkes gate]] 75 på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]].

 

De nye lokalene åpnet 13. november 2006 og har 13 leiligheter, hvorav åtte toroms, fire treroms og en akuttleilighet, samt fellesrom som felleskjøkken, allrom, TV-stue, lekerom og kontorer.