Sebbelows Stiftelse: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Jens Bjelkes gate 75 Oslo.jpg|[[Jens Bjelkes gate]] 75 som huser stiftelsen i dag.|Stiftelsen}}

'''[[Sebbelows Stiftelse]]''' ligger i dag i [[Jens Bjelkes gate]] 75 i [[Oslo]] og er et familiehjem med 13 leiligheter og fellesfunksjoner. Stiftelsen sto bak landets første [[mødrehjem]] for ugifte mødre og som åpnet i 1892 og er fortsatt i drift. Beboerne på mødrehjemmet, og barnefedrene, var helt fram til 1960-tallet fra arbeiderklassen. De fleste var unge, forelskede og giftelystne mennesker som var i varige forhold og skilte seg ikke særlig fra andre på deres alder. </onlyinclude> De første tiårene er tjenestejentene sterkt overrepresentert,<ref>De mer litterære framstillingene fra romaner og filmer om husbonden eller sønnen som forgriper seg på tjenestejenta fra landet ved nattlige besøk på pikeværelset har liten rot i de faktiske opplysningene som finnes og de undersøkelser som er gjort. Dette må nok helst sees som kun dramaturgiske grep gjort for å fenge publikum, kanskje for å understreke hvor alene mange av disse kunne føle seg når de kom i «uløkka».</ref> fra 1930-årene er hjemmeboende døtre overrepresentert i forhold til deres andel av befolkningen. <onlyinclude>Et viktig bakteppe for å forstå behovet for disse mødrehjemmene er den sterke skammen som det helt fram til 1970-åra var forbundet med å få barn utenfor ekteskap, og ikke minst hvor økonomisk krevende det var å kunne stifte hjem, særlig i hovedstaden, slik at «problemet» trengte flere år på å løses som var alternativet for svært mange.</onlyinclude>

Statuttene ble godkjent 7. mars 1890  og samme år ble det første styret oppnevnt av «[[Christiania magistrat]] og formandskap». Styret besto av [[Diakonissehuset Lovisenberg|Diakonisseanstaltens]] forstanderinne [[Cathinka Guldberg]], medisinaldirektør, senere [[stadsfysikus]] i Kristiania og overlege på [[Ullevål sykehus]] [[Gotfred Eugen Bentzen (1852-1937)|Gotfred Eugen Bentzen]] og høyesterettsadvokat og tidligere [[Ordførere i Oslo kommune|ordfører i Kristiania]] [[Karl Lous]].  

Religionen var derfor tilstede på stiftelsen. Hver morgen og kveld var det obligatoriske andakter, og veggene i oppholdsrommene var prydet med bibelske bilder og tekster som er malt direkte på murveggen. Eksempelvis sto følgende malt på veggen under et Kristusbilde i et av oppholdsrommene i murbygningen fra 1903:

Lesestoffet som var tilgjengelig var av religiøs og «oppbyggende» karakter.

For diakonissene på stiftelsen kunne det være en spesiell situasjon med på den ene side være Lebensborns forlengede arm, og samtidig ha sine egne oppfatninger om dens ideologi, den tyske okkupasjonen og det norske NS-styret, og dermed ta sin del av motstandskampen. I tråd med stiftelsens ideologi og som de ellers også var vant til, opptrådte diakonissene alltid diskret og korrekt, uten å vekke oppmerksomhet. Samtidig ble de benyttet som kurérer, og sammen med sykehuset kunne de ta imot [[milorg]]-soldater som var skadet, jødiske flyktninger på vei til Sverige og studenter etter at universitetet ble stengt.  

Diakonissene tok korrekt imot representantene for SS når de kom på besøk, og disse på sin side utviste diakonissene respekt og var en type virksomhet som de var vant til fra sitt hjemland.

== Bredtvet 1970–2006  ==

Da Universitetet hadde behov for å utvide det odontologiske fakultet (tannlegehøyskolen) på nabotomta i [[Geitmyrsveien]] 69-71 inngikk Sebbelows Stiftelse et makeskifte med staten og fikk oppført et nybygg i [[Bredtvetveien]] 2b på [[Bredtvet (strøk i Oslo)|Bredtvet]] for formålet og som åpnet 1972, arkitekt var [[Peter Andreas Munch Mellbye (1918–2005)|Peter Andreas Munch Mellbye]].  

 

I tråd med stiftelsens tenkning var det ønskelig å komme ut i landlige og diskrete omgivelser etter at byen hadde kommet til Lovisenberg. Dette ble også gjenspeilet i invitasjonen til åpningen da de ville gi «begivenheten et begrenset omfang og en diskret gjennomførelse».

 

 

Fra 1983 gikk stiftelsen gjennom en ny omstrukturering for å kunne ta inn famlilier, det vil si at også barnefaren ble en del av virksomheten. Etter en utvidelse av anlegget ble åtte romslige familieleiligheter i to småhus åpnet i 1985. Dette ga så gode erfaringer at også hovedhuset måtte bygges om og tilrettelegges for hele familier. Hyblene med felleskjøkkenet og fellesbadet ble bygget om til familieleiligheter med egen kjøkkenkrok og eget bad. Til hundreårsjubileet i 1992 ble det ombygde hovedhuset innviet med ni leiligheter, seks toroms leiligheter og tre hybelleiligheter.

Rammebetingelsene endret seg for stiftelsen da Oslo kommune i 2004 innførte stykkprisfinansiering av barneverninstitusjonene, og bydelene fikk driftsmidlene som var knyttet til driften av disse.

 

Stiftelsen måtte da igjen endre seg for å tilpasse seg nye rammevilkår. Eiendommen på Bredtvet ble solgt og stiftelsen inngikk i stedet en leieavtale i nyoppført gård i [[Jens Bjelkes gate]] 75 på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]].

 

De nye lokalene åpnet 13. november 2006 og har 13 leiligheter, hvorav åtte toroms, fire treroms og en akuttleilighet, samt fellesrom som felleskjøkken, allrom, TV-stue, lekerom og kontorer.