Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
korr.
(Geografi, utdrag, F-merking) |
(korr.) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Ledelse == | == Ledelse == | ||
{{thumb|Margit kvammen.png|Margit Kvammen var bestyrer av Sebbelows Stiftelse i 33 år.|Ukjent/fra [[Lars Reinton|Reinton, Lars]]: ''Folk og fortid i Hol''}} | {{thumb|Margit kvammen.png|Margit Kvammen var bestyrer av Sebbelows Stiftelse i 33 år.|Ukjent/fra [[Lars Reinton|Reinton, Lars]]: ''Folk og fortid i Hol''}} | ||
Statuttene ble godkjent 7. mars 1890 og samme år ble det første styret oppnevnt av | Statuttene ble godkjent 7. mars 1890 og samme år ble det første styret oppnevnt av «[[Christiania magistrat]] og formandskap». Styret besto av [[Diakonissehuset Lovisenberg|Diakonisseanstaltens]] forstanderinne [[Cathinka Guldberg]], medisinaldirektør, senere [[stadsfysikus]] i Kristiania og overlege på [[Ullevål sykehus]] [[Gotfred Eugen Bentzen (1852-1937)|Gotfred Eugen Bentzen]] og høyesterettsadvokat og tidligere [[Ordførere i Oslo kommune|ordfører i Kristiania]] [[Karl Lous]]. | ||
Guldberg og Lous ble sittende i styret fram til sin død, og Guldberg ble ved sin død i 1919 erstattet av [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]]. Hun hadde da vært en av de legene som hadde søkt flest ugifte mødre inn på stiftelsen. Bentzen gikk ut av styret da Lous døde i 1928, og begge hadde da hatt 38 års tjeneste for stiftelsen. | Guldberg og Lous ble sittende i styret fram til sin død, og Guldberg ble ved sin død i 1919 erstattet av [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]]. Hun hadde da vært en av de legene som hadde søkt flest ugifte mødre inn på stiftelsen. Bentzen gikk ut av styret da Lous døde i 1928, og begge hadde da hatt 38 års tjeneste for stiftelsen. | ||
| Linje 106: | Linje 106: | ||
[[Nasjonal Samling]] tok ikke over styret ved å sette inn et nytt, men da funksjonstiden for sittende styremedlemmer gikk ut under krigen, ble disse erstattet av NS-medlemmer. De opprinnelige styremedlemmene ble gjenoppnevnt etter krigen. | [[Nasjonal Samling]] tok ikke over styret ved å sette inn et nytt, men da funksjonstiden for sittende styremedlemmer gikk ut under krigen, ble disse erstattet av NS-medlemmer. De opprinnelige styremedlemmene ble gjenoppnevnt etter krigen. | ||
For diakonissene på stiftelsen kunne det være en spesiell situasjon med på den ene side være Lebensborns forlengede arm, og samtidig ha sine egne oppfatninger om dens ideologi, den tyske okkupasjonen og det norske NS-styret, og dermed ta sin del av motstandskampen. I tråd med stiftelsens ideologi og som de ellers også var vant til, opptrådte diakonissene alltid diskret og korrekt, uten å vekke oppmerksomhet. Samtidig ble de benyttet som kurérer og sammen med sykehuset kunne de ta imot [[milorg]]-soldater som var skadet, jødiske flyktninger på vei til Sverige og studenter etter at universitetet ble stengt. | For diakonissene på stiftelsen kunne det være en spesiell situasjon med på den ene side være Lebensborns forlengede arm, og samtidig ha sine egne oppfatninger om dens ideologi, den tyske okkupasjonen og det norske NS-styret, og dermed ta sin del av motstandskampen. I tråd med stiftelsens ideologi og som de ellers også var vant til, opptrådte diakonissene alltid diskret og korrekt, uten å vekke oppmerksomhet. Samtidig ble de benyttet som kurérer, og sammen med sykehuset kunne de ta imot [[milorg]]-soldater som var skadet, jødiske flyktninger på vei til Sverige og studenter etter at universitetet ble stengt. | ||
Diakonissene tok korrekt imot representantene for SS når de kom på besøk, og disse på sin side utviste diakonissene respekt og var en type virksomhet de var | Diakonissene tok korrekt imot representantene for SS når de kom på besøk, og disse på sin side utviste diakonissene respekt og var en type virksomhet som de var vant til fra sitt hjemland. | ||
== Bredtvet 1970–2006 == | == Bredtvet 1970–2006 == | ||
{{thumb|Bredtvetveien 2b.png|Bygningen i Bredtvetveien 2b.|Stiftelsen}} | {{thumb|Bredtvetveien 2b.png|Bygningen i Bredtvetveien 2b.|Stiftelsen}} | ||
Da Universitetet hadde behov for å utvide det odontologiske fakultet (tannlegehøyskolen) på nabotomta i [[Geitmyrsveien]] 69-71 inngikk Sebbelows Stiftelse et makeskifte med staten og fikk oppført et nybygg i [[Bredtvetveien]] 2b for formålet og som åpnet 1972, arkitekt var [[Peter Andreas Munch Mellbye (1918–2005)|Peter Andreas Munch Mellbye]]. | Da Universitetet hadde behov for å utvide det odontologiske fakultet (tannlegehøyskolen) på nabotomta i [[Geitmyrsveien]] 69-71 inngikk Sebbelows Stiftelse et makeskifte med staten og fikk oppført et nybygg i [[Bredtvetveien]] 2b på [[Bredtvet (strøk i Oslo)|Bredtvet]] for formålet og som åpnet 1972, arkitekt var [[Peter Andreas Munch Mellbye (1918–2005)|Peter Andreas Munch Mellbye]]. | ||
I tråd med stiftelsens tenkning var det ønskelig å komme ut i landlige og diskrete omgivelser etter at byen hadde kommet til Lovisenberg. Dette ble også gjenspeilet i invitasjonen til åpningen da de ville gi «begivenheten et begrenset omfang og en diskret gjennomførelse». | I tråd med stiftelsens tenkning var det ønskelig å komme ut i landlige og diskrete omgivelser etter at byen hadde kommet til Lovisenberg. Dette ble også gjenspeilet i invitasjonen til åpningen da de ville gi «begivenheten et begrenset omfang og en diskret gjennomførelse». | ||