Skribenter
87 027
redigeringer
→Oppholdet
| Linje 84: | Linje 84: | ||
Det var fra starten forutsatt at virksomheten selv skulle skaffe seg inntekter gjennom beboerne, både som ammer, men særlig med å ta imot tøy til vask og stryking samt linsøm og reparasjon av tøy fra byens befolkning. | Det var fra starten forutsatt at virksomheten selv skulle skaffe seg inntekter gjennom beboerne, både som ammer, men særlig med å ta imot tøy til vask og stryking samt linsøm og reparasjon av tøy fra byens befolkning. | ||
Formålet med denne aktiviseringer var foruten inntjening og arbeidstrening for mødrene som gjorde at de ville stille sterkere på arbeidsmarkedet og gi trening i å styre egen husholdning, også være en beskjeftigelse for å unngå uønsket adferd under oppholdet, og komme eventuell kritikk i forkant om at opphold på stiftelsen var en lettvindt løsning for de ugifte mødrene.<ref>I motsetning til hva som kunne være en utbredt | Formålet med denne aktiviseringer var foruten inntjening og arbeidstrening for mødrene som gjorde at de ville stille sterkere på arbeidsmarkedet og gi trening i å styre egen husholdning, også være en beskjeftigelse for å unngå uønsket adferd under oppholdet, og komme eventuell kritikk i forkant om at opphold på stiftelsen var en lettvindt løsning for de ugifte mødrene.<ref>I motsetning til hva som kunne være en utbredt oppfatning i samfunnet omkring, hadde de aller fleste mødrene hatt et fast, til dels langvarig forhold til barnebaren, og navnet på disse er oppgitt i nesten alle tilfellene. Disse ble etter hvert også lovmessig forpliktet til å bidra til betalingen for oppholdet. I mange tilfeller giftet foreldrene seg en tid etter oppholdet, når de hadde fått øknonomisk evne til å stifte et hjem sammen.</ref> | ||
Styret vedtok i 1908 at mødrene ikke lenger skulle delta i det tunge arbeidet i vaskeriet, og at man deretter ikke skulle ta imot tøy til vask og stryking, men kun sømarbeider utenfra. Disse inntektene var uansett så store at de dekket mer enn lønnsutgiftene for to ansatte. | Styret vedtok i 1908 at mødrene ikke lenger skulle delta i det tunge arbeidet i vaskeriet, og at man deretter ikke skulle ta imot tøy til vask og stryking, men kun sømarbeider utenfra. Disse inntektene var uansett så store at de dekket mer enn lønnsutgiftene for to ansatte. | ||