Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 12: | Linje 12: | ||
Av religiøst formål og i dagens Israel, er sefardisk eller sefardim ofte benyttet i en bredere betydning for å omfatte de fleste jøder av asiatisk og afrikansk opprinnelse som benytter seg av en sefardisk liturgi. | Av religiøst formål og i dagens Israel, er sefardisk eller sefardim ofte benyttet i en bredere betydning for å omfatte de fleste jøder av asiatisk og afrikansk opprinnelse som benytter seg av en sefardisk liturgi. | ||
Sefardiske jøder, tidligere mest kjent som «[[Portugisarjødar| | Sefardiske jøder, tidligere mest kjent som «[[Portugisarjødar|portugisjøder]]» eller «(Jøder af) den Portugisiske Nation», hadde fram til [[1814]] i prinsippet innreise- og bosetningsrett i [[Norge]] — i motsetning til [[Asjkenaziske jødar|askenasiske jøder]], som i utgangspunktet trengte kongelig leidebrev. Den sefardiske innreiseretten ble varierende praktisert, og det finnes eksempler på at sefardiske jøder ble fengslet på [[1700-tallet]]. Med [[Grunnloven]] av [[17. mai]] [[1814]] ble et totalforbud mot jødisk innreise satt i kraft. De få ikke-assimilerte sefardiske jøder som ble i Norge etter 1814 konverterte offisielt til [[evangelisk-luthersk kristendom]]. Forbudet ble opphevet for sefardiske jøder av [[Høyesterett]] i [[1844]]. Medlemsmassen i de [[mosaiske trossamfunn]] som finnes i Norge i dag har i all hovedsak sin bakgrunn i [[Asjkenaziske jødar|askenasisk]] innvandring etter grunnlovsendringen av [[1851]]. | ||
== Referanser == | == Referanser == |