Skribenter
309
redigeringer
supplering
(supplering) |
(supplering) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Et '''segl''' eller '''sigill''' er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift - til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et [[Leksikon:Signet|signet]], enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel [[Leksikon:Norges rikes innsegl|Norges rikes innsegl]]. | Et '''segl''' eller '''sigill''' er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift - til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et [[Leksikon:Signet|signet]], enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel [[Leksikon:Norges rikes innsegl|Norges rikes innsegl]]. | ||
Segl er i Europa kjent siden [[antikken]], i Midt-Østen fra oldtiden og er også omtalt i Bibelen. I [[middelalderen]] ble de vanlige over det meste av Europa. I Norge har vi bevart segl fra kongelige personer, embetsmenn og handelsstand. Vi har også segl fra håndverkere, skippere og bønder. Mange norske segl fra forskjellige yrkesgrupper er gjengitt og trykt bl.a. i bokserien ''Norske Sigiller'' og i ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610''. Et visst innrykk av utbredelsen og mengden av segl på 1600-tallet i Danmark-Norge, gir «Enevoldsarveregjeringsakten» av 1661 som har 2.297 navngitte enkeltpersoners segl. For Norges del er det segl fra 18 adelsmenn, 87 geistlige, 46 byborgere og 406 bønder fra store deler av landet. | Segl er i Europa kjent siden [[antikken]], i Midt-Østen fra oldtiden og er også omtalt i Bibelen. I [[middelalderen]] ble de vanlige over det meste av Europa. I Norge har vi bevart segl fra kongelige personer, embetsmenn og handelsstand. Vi har også segl fra håndverkere, skippere og et høyt antall bønder. I tillegg er bevart segl fra enkelte kirkelige institusjoner, byer, laug og andre. Mange norske segl fra forskjellige yrkesgrupper, er gjengitt og trykt bl.a. i bokserien ''Norske Sigiller'' og i ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610''. Et visst innrykk av utbredelsen og mengden av segl på 1600-tallet i Danmark-Norge, gir «Enevoldsarveregjeringsakten» av 1661 som har 2.297 navngitte enkeltpersoners segl. For Norges del er det segl fra 18 adelsmenn, 87 geistlige, 46 byborgere og 406 bønder fra store deler av landet. | ||
For konger, fyrster og de øverste samfunnsklasser kunne bildet i seglet være en ridder som er ridende eller stående i full harnisk med lanse i hendene, en person sittende på en tronstol eller portal o.l. Segl med avbildning av [[våpenskjold]] ble brukt av både øverste samfunnsklasse, geistlige, militære og sivile embetsmenn, men også av mange handelsfolk, noen håndverkere og skippere samt enkelte bønder. De ledende gruppene av bønder, bl.a. lagrettemenn, brukte segl som gjerne besto av et [[bumerke]], bokstaver eller andre grafiske figurer. En del segl og motiver i seglbilder har tilknytning til personenes yrker (hammer og tang, andre redskaper, alterkalk, engel, fjærpenn, Justitia m.m.). Seglbilder kan vise lokale tradisjoner (områder med figurmotiver som ligner hverandre) eller utenlandske tradisjoner (internasjonale figurer som kameer, og religiøse figurer som Ave Maria-monogram). Seglene er i historiske stilarter (barokk, rokokko, klassisisme m.m.) og til dels i mer lokale moteretninger. | For konger, fyrster og de øverste samfunnsklasser kunne bildet i seglet være en ridder som er ridende eller stående i full harnisk med lanse i hendene, en person sittende på en tronstol eller portal o.l. Segl med avbildning av [[våpenskjold]] ble brukt av både øverste samfunnsklasse, geistlige, militære og sivile embetsmenn, men også av mange handelsfolk, noen håndverkere og skippere samt enkelte bønder. De ledende gruppene av bønder, bl.a. lagrettemenn, brukte segl som gjerne besto av et [[bumerke]], bokstaver eller andre grafiske figurer. En del segl og motiver i seglbilder har tilknytning til personenes yrker (hammer og tang, andre redskaper, alterkalk, engel, fjærpenn, Justitia m.m.). Seglbilder kan vise lokale tradisjoner (områder med figurmotiver som ligner hverandre) eller utenlandske tradisjoner (internasjonale figurer som kameer, og religiøse figurer som Ave Maria-monogram). Seglene er i historiske stilarter (barokk, rokokko, klassisisme m.m.) og til dels i mer lokale moteretninger. | ||