Skribenter
87 027
redigeringer
lenke
Ingen redigeringsforklaring |
(lenke) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Under Københavns beleiring deltok Marselis i kamphandlinger, da han sammen med admiral [[Niels Juel (admiral)|Niels Juel]] leda en avdeling på 200 mann. Dette gjorde ham noe mindre upopulær blant borgerne. Da krigen endte i 1660 hadde Marselis enorme beløp utestående: Det ble beregna at omkring han hadde en andel på omkring tretten prosent av statsgjelda. Brødrene fikk flere bergverk av kongen, og Selius Marselis var [[assessor]] ved [[bergamtet]] fra 1657. Han hadde vært sentral i opprettelsen av bergamtet i 1654; fordi han hadde studert bergverk i Sverige var han en av ekspertene Sehested tok med på råd. I 1661 fikkk han bekreftelse av bestalling som bergamtsråd. Brødrene ville også overta postadministrasjonen. Privilegiene ble ved opprettelsen i 1647 gitt til andre, men fra 1653 var Selius Marselis inpektør og direktør for postverket i Norge. Han fikk til gjengjeld portofrihet, hvilket sparte ham for store omkostninger. Sønnen Gabriel overtok disse posisjonene i 1655, og i 1667 ble han generalpostmester. | Under Københavns beleiring deltok Marselis i kamphandlinger, da han sammen med admiral [[Niels Juel (admiral)|Niels Juel]] leda en avdeling på 200 mann. Dette gjorde ham noe mindre upopulær blant borgerne. Da krigen endte i 1660 hadde Marselis enorme beløp utestående: Det ble beregna at omkring han hadde en andel på omkring tretten prosent av statsgjelda. Brødrene fikk flere bergverk av kongen, og Selius Marselis var [[assessor]] ved [[bergamtet]] fra 1657. Han hadde vært sentral i opprettelsen av bergamtet i 1654; fordi han hadde studert bergverk i Sverige var han en av ekspertene Sehested tok med på råd. I 1661 fikkk han bekreftelse av bestalling som bergamtsråd. Brødrene ville også overta postadministrasjonen. Privilegiene ble ved opprettelsen i 1647 gitt til andre, men fra 1653 var Selius Marselis inpektør og direktør for postverket i Norge. Han fikk til gjengjeld portofrihet, hvilket sparte ham for store omkostninger. Sønnen Gabriel overtok disse posisjonene i 1655, og i 1667 ble han generalpostmester. | ||
Både Selius og Gabriel Marselis hadde blitt store godsbesittere, med gods i [[Båhuslen]], [[Trøndelag]] og [[Romsdal]]. I Oslo lot Selius Marselis oppføre varehus, og han fikk oppført bygningen Marselienborg med en flott park på [[Oslos bymark|bymarka]]. Denne løkkeeiendommen var på hele 42 dekar, og var en av de største i byen. Bygningen lå omtrent i krysset mellom [[Stortingsgata]] og [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]], og strakte seg omtrent fra dagens [[Karl Johans gate]] ned til stranda ved [[Pipervika]]. Det finnes ingen synlige spor av løkka, ut over det at [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]] ligger som park i området hvor Marselis fikk anlagt sin praktpark. | Både Selius og Gabriel Marselis hadde blitt store godsbesittere, med gods i [[Båhuslen]], [[Trøndelag]] og [[Romsdal]]. I Oslo lot Selius Marselis oppføre varehus, og han fikk oppført bygningen Marselienborg med en flott park på [[Oslos bymark|bymarka]]. [[Grünings løkke|Denne løkkeeiendommen]] var på hele 42 dekar, og var en av de største i byen. Bygningen lå omtrent i krysset mellom [[Stortingsgata]] og [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]], og strakte seg omtrent fra dagens [[Karl Johans gate]] ned til stranda ved [[Pipervika]]. Det finnes ingen synlige spor av løkka, ut over det at [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]] ligger som park i området hvor Marselis fikk anlagt sin praktpark. | ||
[[Marselis’ gate]] i Oslo ble i 1880 oppkalt etter brødrene Selius og Gabriel Marselis. | [[Marselis’ gate]] i Oslo ble i 1880 oppkalt etter brødrene Selius og Gabriel Marselis. | ||