Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Nedre Sem: legger til bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Sem var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 57 % og kongen (staten) 43 %. Brukeren het Morten. I Askerelva hadde Sem både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). [[Semskverna (Asker)|Semskverna]] var utviklet til bygdemølle på 1800-tallet. Den brant i 1881, og det ble bygd høvleri i stedet. Saga på Sem var i drift til 1973 bortsett fra en periode midt på 1700-tallet. Rester etter gårdens kalkovn ligger ved Semsvannet. | Sem var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 57 % og kongen (staten) 43 %. Brukeren het Morten. I Askerelva hadde Sem både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). [[Semskverna (Asker)|Semskverna]] var utviklet til bygdemølle på 1800-tallet. Den brant i 1881, og det ble bygd høvleri i stedet. Saga på Sem var i drift til 1973 bortsett fra en periode midt på 1700-tallet. Rester etter gårdens kalkovn ligger ved Semsvannet. | ||
Den velstående leilendingen [[Helge Kristoffersøn Sem]] fra [[Haug (gård i Bærum)|Haug]] i [[Østre Bærum]] var bygdelensmann 1666–94. På den tiden var gården delt i to like store bruk med samme eier. I 1741 kjøpte klokkeren i Asker, [[Lorentz Olsøn Rolsdorp]], gården. Han solgte straks Øvre Sem, og gården ble formelt delt. | Den velstående leilendingen [[Helge Kristoffersøn Sem]] fra [[Haug (gård i Østre Bærum)|Haug]] i [[Østre Bærum]] var bygdelensmann 1666–94. På den tiden var gården delt i to like store bruk med samme eier. I 1741 kjøpte klokkeren i Asker, [[Lorentz Olsøn Rolsdorp]], gården. Han solgte straks Øvre Sem, og gården ble formelt delt. | ||
== Nedre Sem == | == Nedre Sem == | ||