Sem (Asker gnr 20): Forskjell mellom sideversjoner

| fylke        = [[Akershus]]

Den velstående leilendingen [[Helge Kristoffersøn Sem]] fra [[Haug (gård i Bærum)|Haug]] i [[Østre Bærum]] var bygdelensmann 1666–94. På den tiden var gården delt i to like store bruk med samme eier. I 1741 kjøpte klokkeren i Asker, [[Lorentz Olsøn Rolsdorp]], gården. Han solgte straks Øvre Sem, og gården ble formelt delt.

 

[[Nedre Sem (Asker gnr 20/1)|Bruksnr. 20/1]], [[Semsveien (Asker)|Semsveien]] 156. [[Jon Østensen (1781–1828)|Jon Østensen]] (1781–1828) fra [[Ringi (Bærum gnr 60)|Ringi]] var lensmann for Asker og Bærum, et verv han overtok etter faren. Han kjøpte og bosatte seg på Nedre Sem. Svigersønnen [[Lyth Ørum]] arvet både gården og lensmannsstillingen, som han hadde til 1867. På gården finnes fortsatt arrestlokalene fra 1800-tallet. Der satt hustrumorderen [[Peder Olsen Ringieie|Per Olsen]] fra Haugsvollen i [[Vestmarka (Asker)|Vestmarka]] i 1846. Han var den siste som ble henrettet i Asker og Bærum. [[Bent Holtsmark (1823–1903)|Bent Holtsmark]] på [[Tveiter (gård i Asker)|Tveiter]] kjøpte Nedre Sem i 1862. Han tok initiativet til at kommunestyret arrangerte dyrskue sommeren 1867 i Lundhagen vest for gårdsbygningene. Det ble en sterk markering av en ny tid i jord- og husdyrbruk med foredrag og utstilling både av dyr, redskaper og husflid, og ved Semsvannet var det en folkefest som ble husket lenge. Sønnen Wilhelm overtok gården i 1887 og åpnet da [[Sem landbruksskole]] sammen med broren Bernt. I 1890 flyttet skolen til Øvre Sem. [[Wilhelm Holtsmark]] var ordfører i Asker 1908–16. I 1919 solgte han gården med Sem sag og høvleri til Asker kommune. Fra Wilhelm Holtsmarks tid drives [[Nedre Berg (gård i Asker)|Nedre Berg]] og [[Vestre Vøyen (gård i Asker)|Vestre Vøyen]] sammen med Nedre Sem, og de omfatter i alt ca. 380 dekar dyrket jord. Hele jordbruket ble solgt til Gudbrand Loe i 1936 og er fortsatt i slektens eie. Våningshuset skal være fra 1764 og sidebygningen fra ca. 1870.