Semidiesel: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Kategori endret.)
m (Kategoriar)
Linje 14: Linje 14:
*http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=A/S_Nils_N._Finn%C3%B8y_Motorfabrikk&action=edit
*http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=A/S_Nils_N._Finn%C3%B8y_Motorfabrikk&action=edit


[[Kategori:Sandøy kommune]]
[[Kategori:Industri i Noreg]]
[[Kategori:Industri i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Industri i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Industri i Hordaland]]
[[Kategori:Industri i Hordaland]]
[[Kategori: Motorbåter]]
[[Kategori: Motorbåter]]
[[Kategori:Motorfabrikker]]
[[Kategori:Båtmotorer]]
[[Kategori:Stasjonærmotorar]]

Sideversjonen fra 9. apr. 2012 kl. 11:15

Semidiesel-motoren er ein to- eller fire-takts råoljemotor til båt eller stasjonært bruk. Ved start og tomgang måtte det tilførast varme for å få drivstoffet til å fordampe slik at ein fekk til tilfredstillande forbrenning i sylindaren. Til dette brukte ein glødekule eller glødehovud i toppen på motoren. Før start måtte denne glødekula varmast opp med varme utanfrå, tidleg løysing med parafinbrennar. Då det kom elektrisk opplegg i båtane kom løysing med elektrisk gløding. Propanbrennar har og vore brukt i staden for parafinbrennaren.

Innsprøytingsdysa for drivstoff hadde styring på drivstoffstrålen (ofte vridbar)slik at den kunne styrast inn i glødehovudet til fordamping ved kald sylindar. Ved driftsvarm motor styrte ein drivstoffet forbi glødehovudet og rett i sylindaren.

I fylgje Dieselboken av Peer Gretland med fleire utgitt av Teknologisk forlag 1965 såg den fyrste praktisk brukbare dieselmotoren dagens lys i 1897 etter 15 – 20 år med hektisk eksperimentering. I 1897 og 1898 skaffa fabrikkar over heile verda seg rettar til å bygge og utvikle desse motorane. Fyrste åra etter dette var det så mykje eksperiment og forbetringar at ingen har oversikt over kven som har æra for kva. Det var teke ut mange patentar. Som i dag var det dei beste seljarane som nådde fram i diverse patentstyre.

I Noreg starta Nils N. Finnøy på Finnøya i Romsdal i 1902 og Martines Haldorsen på Rubbestadneset på øya Bømlo i Hordaland i 1903 kvar sin einsylindra motor og fortsette etter det med motorproduksjon. Haldorsen sin motor vart kalla Wichmann, og verksemda M. Haldorsen & søn. På begge plassane var det smedkunnskap frå før, truleg og metallstøyping. Uansett er det imponerande at dei to små bedriftene starta det ein må kalle ein industrirevolusjon med sine sjølvkonstruerte motorar og propellutstyr. Etter desse kom det ei lang rad norske produsentar som laga frå ein til fleire tusen motorar kvar.

Det er usikkert kor mange motorprodusentar ein har hatt i Noreg, men truleg over 150 med stort og smått. Det har vore vanskeleg å få ei korrekt liste, då mange produsentar opererte med fleire namn på motorane sine. Andre produserte kanskje så få motorar at dei vart lite kjent.

Kjelder og informantar: