291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
mIngen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Senjens Privatbank 3.jpg|Interiørbilde fra banken i lokalene i Torvet | <onlyinclude>{{thumb høyre|Senjens Privatbank 3.jpg|Interiørbilde fra banken i lokalene i Torvet 7A (Holm-gården) 11. mai 1916. Fra venstre: [[Edvin Gangsaas]] (revisor), [[Eivind Christiansen]], Haakon Hansen (Schjelderup), banksjef [[Fridtjof Godske]] og [[Erling Saue]].|[[Sør-Troms museum]]}}</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Senjens Privatbank | {{thumb høyre|Aksjeinnbydelse Senjens Privatbank.jpg|Av aksjeinnbydelsen i Aftenposten 29. februar [[1912]] ser vi at det var relativt mange som stilte seg bak ønsket om en forretningsbank i Harstad.|[[Aftenposten]]}} | ||
{{thumb|Torvet Harstad Oplands Bank.jpg|Senjens Privatbanks bygning fra [[1916]],Torvet 5, Harstad. [[Erling Utvåg]] ([[Hotell Viking (Harstad)|Hotell Viking]]) kjøpte gården i [[1967]] og pusset den opp i den fine gulfarven; før det var bygningen rød. Utvåg brukte bygningen i noen år, laget åpning fra Fjordgata 2 og ominnredet det gamle banklokalet til festsal under betegnelsen «Banksalen». Bygget ble revet på 1970-tallet for å gi plass til Hotel Vikings nybygg.}} | |||
{{thumb høyre|Senjens Privatbank 4.jpg|Slik kunne bankbygningen blitt hvis første tegningsutkast fra 1914 hadde blitt godkjent. Men Bygningskommisjonen i Harstad ville antakelig ikke et så høyt hus, for de sendte forslaget i retur.}} | |||
{{thumb høyre|Hotell Viking, Harstad.jpg|Bygningen som Hotell Viking oppførte på 1970-tallet etter å kjøpt den gamle bygningen til Harstad og Oplands Bank i 1967 og senere revet den.|[[Bruker:Gunnar Reppen|Gunnar Reppen]] 2011}} | {{thumb høyre|Hotell Viking, Harstad.jpg|Bygningen som Hotell Viking oppførte på 1970-tallet etter å kjøpt den gamle bygningen til Harstad og Oplands Bank i 1967 og senere revet den.|[[Bruker:Gunnar Reppen|Gunnar Reppen]] 2011}} | ||
<onlyinclude>'''[[Senjens Privatbank]]''' ble etablert 25. april [[1912]] av næringslivsfolk i [[Harstad kommune|Harstad]]. I 1923 fikk banken problemer og ble satt under offentlig administrasjon frem til mars 1930, da den ble avviklet. 29. mars 1930 ble det med utgangspunkt i Senjens Bank åpnet en ny bank 31. mars under navnet Harstad og Oplands Bank A/S. Den hadde et samarbeid med [[Bergens Privatbank]], og i [[1954]] inngikk den som et avdelingskontor for Bergens Privatbank. I 1975 fusjonerte Bergens Kreditbank og Bergens Privatbank og tok navnet [[Bergen Bank]]. Da Bergen Bank og [[Den norske Creditbank]] fusjonerte i 1990 og fikk navnet Den norske Bank (DnB), ble Harstad-kontoret en del av det nye konsernet og kunne i [[2012]] feire 100-årsjubileum. Med bankfusjonene forsvant også det lokale eierskapet til banken.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Senjens Privatbank]]''' ble etablert 25. april [[1912]] av næringslivsfolk i [[Harstad kommune|Harstad]]. I 1923 fikk banken problemer og ble satt under offentlig administrasjon frem til mars 1930, da den ble avviklet. 29. mars 1930 ble det med utgangspunkt i Senjens Bank åpnet en ny bank 31. mars under navnet Harstad og Oplands Bank A/S. Den hadde et samarbeid med [[Bergens Privatbank]], og i [[1954]] inngikk den som et avdelingskontor for Bergens Privatbank. I 1975 fusjonerte Bergens Kreditbank og Bergens Privatbank og tok navnet [[Bergen Bank]]. Da Bergen Bank og [[Den norske Creditbank]] fusjonerte i 1990 og fikk navnet Den norske Bank (DnB), ble Harstad-kontoret en del av det nye konsernet og kunne i [[2012]] feire 100-årsjubileum. Med bankfusjonene forsvant også det lokale eierskapet til banken.</onlyinclude> | ||
| Linje 8: | Linje 10: | ||
Det første bankstyret besto av [[Bertheus J. Nilsen]], formann, [[Kristian Holst]] og [[Bernhard Mathisen]]. [[Fridtjof Godske]] var banksjef fra [[1912]] til [[1951]], Ragnvald Bjørnsen fra [[1951]] til [[1963]] og [[Knut Saue]] fra 1963 til [[1990]]. | Det første bankstyret besto av [[Bertheus J. Nilsen]], formann, [[Kristian Holst]] og [[Bernhard Mathisen]]. [[Fridtjof Godske]] var banksjef fra [[1912]] til [[1951]], Ragnvald Bjørnsen fra [[1951]] til [[1963]] og [[Knut Saue]] fra 1963 til [[1990]]. | ||
De fire første årene holdt banken til i leide lokaler i Torvet 7 | De fire første årene holdt banken til i leide lokaler i Torvet 7 A (opprinnelig kalt Holm-gården etter [[Carl Julianus Holm]], som bygde huset og senere tannlege Holm og deretter Bertheus-gården etter [[Bertheus J. Nilsen]]). | ||
Styret i Senjens Privatbank hadde fremtidsvisjoner og bygde i [[1916]] en stor forretningsgård på Torvet 5. Og allerede i 1918 åpnet banken filial på Andenes under navnet [[Andenes Privatbank]]. I Handelskalenderen ble banken i sin tid omtalt både på norsk og russisk. | Styret i Senjens Privatbank hadde fremtidsvisjoner og bygde i [[1916]] en stor forretningsgård på Torvet 5. Og allerede i 1918 åpnet banken filial på Andenes under navnet [[Andenes Privatbank]]. I Handelskalenderen ble banken i sin tid omtalt både på norsk og russisk. | ||
| Linje 17: | Linje 19: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Men hvorfor en ny bank? [[Trondenes Sparebank]] var jo allerede på plass fra [[1863]] og [[Harstad Sparebank]] ble etablert i [[1904]]? Svaret ligger vel i optimismen som rådde i næringslivet og at folkene som styrte kapitalen var dyktige mennesker som turde å satse på stadig nye områder. De svære kullkranene til Kristian Holst og Bertheus J. Nilsen var synlige vitner på det og tiltrakk seg kystens dampbåter for bunkring av kull til dampkjelene. | Men hvorfor en ny bank? [[Trondenes Sparebank]] var jo allerede på plass fra [[1863]] og [[Harstad Sparebank]] ble etablert i [[1904]]? Svaret ligger vel i optimismen som rådde i næringslivet og at folkene som styrte kapitalen var dyktige mennesker som turde å satse på stadig nye områder. De svære kullkranene til Kristian Holst og Bertheus J. Nilsen var synlige vitner på det og tiltrakk seg kystens dampbåter for bunkring av kull til dampkjelene. | ||
| Linje 27: | Linje 30: | ||
Næringslivet slet videre, og i [[1927]] måtte Senjens Privatbank overta [[Kaarbøs Mek. Verksted|Harstad Mek. Verksted]] for kr. 157.000. Og i [[1930]] mens banken ennå var under likvidasjon, måtte den slå byens største bedrift, [[Haalogalands Dampskibsselskab]], konkurs. Også Kristian Holst, [[Forsikringsselskapet Kysten|forsikringsselskapet Kysten]] fikk problemer som i sin tur gikk ut over banken. | Næringslivet slet videre, og i [[1927]] måtte Senjens Privatbank overta [[Kaarbøs Mek. Verksted|Harstad Mek. Verksted]] for kr. 157.000. Og i [[1930]] mens banken ennå var under likvidasjon, måtte den slå byens største bedrift, [[Haalogalands Dampskibsselskab]], konkurs. Også Kristian Holst, [[Forsikringsselskapet Kysten|forsikringsselskapet Kysten]] fikk problemer som i sin tur gikk ut over banken. | ||
Ved 100 års-markeringen 2012 var Trond Hansen banksjef ved Harstad-kontoret til DnB. | Ved 100 års-markeringen 2012 var [[Trond Hansen]] banksjef ved Harstad-kontoret til DnB. | ||
== Utdrag av Knut Saues jubileumstale 21. september 2012 == | == Utdrag av Knut Saues jubileumstale 21. september 2012 == | ||
[[Bilde:Bertheus J. Nilsen.jpg|thumb|350px|Bertheus J. Nilsen var en | [[Bilde:Bertheus J. Nilsen.jpg|thumb|350px|Bertheus J. Nilsen var en av Harstads mest betydningsfulle forretningsmenn og stod blant annet bak etableringen av Senjens Privatbank.]] | ||
I februar 1912 har Harstad Tidende på prangende plass en Aktieindbydelse undertegnet av omtrent alt som fantes av kjente og toneangivende navn i byen og distriktet, der det heter at: | I februar 1912 har Harstad Tidende på prangende plass en Aktieindbydelse undertegnet av omtrent alt som fantes av kjente og toneangivende navn i byen og distriktet, der det heter at: | ||
| Linje 41: | Linje 44: | ||
Ved folketellingen i 1865 bodde det bare en enslig husmann og familien hans der hvor bysenteret nå ligger, og som da ble kalt Harstadsjøen. 40 år deretter, dvs i 1904, hadde stedet fått byrettigheter, og nå, 4 år deretter, møter vi i aksjeinnbydelsen et nærlingsliv som uten blygsel tar det som gitt at Harstad skal være det sentrale og viktige sted i en stor region. I hele denne prosessen med å bygge Harstad fra scratch møter vi en dynamikk og en evne til å sette seg store mål – og å realisere dem – som er aldeles enestående, og som man må se videre bakover i tiden for å forstå. | Ved folketellingen i 1865 bodde det bare en enslig husmann og familien hans der hvor bysenteret nå ligger, og som da ble kalt Harstadsjøen. 40 år deretter, dvs i 1904, hadde stedet fått byrettigheter, og nå, 4 år deretter, møter vi i aksjeinnbydelsen et nærlingsliv som uten blygsel tar det som gitt at Harstad skal være det sentrale og viktige sted i en stor region. I hele denne prosessen med å bygge Harstad fra scratch møter vi en dynamikk og en evne til å sette seg store mål – og å realisere dem – som er aldeles enestående, og som man må se videre bakover i tiden for å forstå. | ||
[[Bilde:Kristian Holst 2.jpg|thumb|250px|Kristian Holst var en betydelig forretningsmann som hadde en hånd med i mye positivt som skjedde i [[Harstad]] på hans tid - blant annet etableringern av Senjens Privatbank. Bildet er utlånt fra familien.]] | [[Bilde:Kristian Holst 2.jpg|thumb|250px|Kristian Holst var en betydelig forretningsmann som hadde en hånd med i mye positivt som skjedde i [[Harstad]] på hans tid - blant annet etableringern av Senjens Privatbank. Bildet er utlånt fra familien.]] | ||
[[Bilde:Bernhard Mathisen 3.jpg|thumb|250px|Overrettssakfører Bernhard Mathisen var blant stifterne av banken og satt i det første styret. Han har vært ordfører i Harstad, og var også med å stifte Salangen Sparebank.]] | [[Bilde:Bernhard Mathisen 3.jpg|thumb|250px|Overrettssakfører [[Bernhard Mathisen]] var blant stifterne av banken og satt i det første styret. Han har vært ordfører i Harstad, og var også med å stifte [[Salangen Sparebank]].]] | ||
[[Bilde:Knut Saue 2.jpg|thumb|250px|Banksjef Knut Saue har skrevet historikk om banken i forbindelse med 100-årsmarkering i 2012.]] | [[Bilde:Knut Saue 2.jpg|thumb|250px|Banksjef Knut Saue har skrevet historikk om banken i forbindelse med 100-årsmarkering i 2012.]] | ||
Det er opplest og vedtatt at det var noen gode sildeår som skapte Harstad. Det er nok for enkelt sagt. Pengerikdom fra rike sildeår bidro nok til å gjøre fødselen lettere, men de egentlige drivkreftene må etter min oppfatning først og fremst søkes i kommunikasjonsutvikling – og ikke minst – i den spesielle entreprenørånd som var tidstypisk for store ungdomskull som var på jakt etter en fremtid gjennom 1800-tallet. | Det er opplest og vedtatt at det var noen gode sildeår som skapte Harstad. Det er nok for enkelt sagt. Pengerikdom fra rike sildeår bidro nok til å gjøre fødselen lettere, men de egentlige drivkreftene må etter min oppfatning først og fremst søkes i kommunikasjonsutvikling – og ikke minst – i den spesielle entreprenørånd som var tidstypisk for store ungdomskull som var på jakt etter en fremtid gjennom 1800-tallet. | ||
Dampskipstrafikken skulle komme til å trekke Nord-Norge ut av glemselen bak «de hundrede mile» og inn i den moderne tid. Allerede på 1850-tallet gikk 10 dampskip i rutefart langs kysten, og så kom lokalbåtene. I 1848 ble dampskipsekspedisjonen lagt til det da nesten folketomme Harstadsjøen. I stillingen som post- og dampskipsekspeditør møter vi Wilhelm Kaarbø, opprinnelig innflytter fra Lesja, en fremragende og virksom mann som oppførte brygge på Klubbskjæret og snart hadde i gang en omfattende virksomhet der – ved siden av driften av et mønsterjordbruk oppe i Kaarbøgården. Harstadsjøen ble nå et aktuelt sted og sentrum for et lokalrutenett som vokste opp i tilknytning til stamruten. Vi ser fremveksten av et trafikknutepunkt der mange mennesker møttes, og dette i en tid da et rikt sildefiske skapte pengerikdom og gode tider i området. Der mennesker møtes og penger finnes, ligger det til rette for handel og service, og i 1871 | Dampskipstrafikken skulle komme til å trekke Nord-Norge ut av glemselen bak «de hundrede mile» og inn i den moderne tid. Allerede på 1850-tallet gikk 10 dampskip i rutefart langs kysten, og så kom lokalbåtene. I 1848 ble dampskipsekspedisjonen lagt til det da nesten folketomme Harstadsjøen. I stillingen som post- og dampskipsekspeditør møter vi [[Wilhelm Kaarbø]], opprinnelig innflytter fra [[Lesja]], en fremragende og virksom mann som oppførte brygge på Klubbskjæret og snart hadde i gang en omfattende virksomhet der – ved siden av driften av et mønsterjordbruk oppe i Kaarbøgården. Harstadsjøen ble nå et aktuelt sted og sentrum for et lokalrutenett som vokste opp i tilknytning til stamruten. Vi ser fremveksten av et trafikknutepunkt der mange mennesker møttes, og dette i en tid da et rikt sildefiske skapte pengerikdom og gode tider i området. Der mennesker møtes og penger finnes, ligger det til rette for handel og service, og i 1871 slo den første kjøpmannen seg ned i Harstadsjøen, som nå ble magneten som trakk til seg unge mennesker med drømmer om å skape seg en fremtid. Derfra skjer utviklingen i et helt utrolig tempo frem mot byrettighetene i 1904. | ||
Og hva slags mennesker var det som kom? Vi snakker om en tid da industrialisering ennå ikke var kommet i gang i Norge. På landsbygda vokste det opp store barnekull som ikke hadde noen fremtid hjemme. Odelsgutten skulle ha gården, og resten måtte finne på noe annet. I byene var det lite å hente, så mange utvandret til Amerika, men noen så mot Nord-Norge og ville søke lykken her. Det ligger jo en slags utvelgelse allerede i dette. Du må ha både evner og drømmer og mot for å gi deg ut på en slik ferd mot det ukjente, og til Harstadsjøen kom de strømmende de unge og evnerike, kunne etablere seg på de beste tomtene og gikk i gang med å bygge en fremtid. Harstadsjøen ble gjennomsyret av en gründerkultur der ingen mål var for store, ingen drømmer for høye. Utfordringer var til for å løses, og de ble løst i et forrykende tempo. | Og hva slags mennesker var det som kom? Vi snakker om en tid da industrialisering ennå ikke var kommet i gang i Norge. På landsbygda vokste det opp store barnekull som ikke hadde noen fremtid hjemme. Odelsgutten skulle ha gården, og resten måtte finne på noe annet. I byene var det lite å hente, så mange utvandret til Amerika, men noen så mot Nord-Norge og ville søke lykken her. Det ligger jo en slags utvelgelse allerede i dette. Du må ha både evner og drømmer og mot for å gi deg ut på en slik ferd mot det ukjente, og til Harstadsjøen kom de strømmende de unge og evnerike, kunne etablere seg på de beste tomtene og gikk i gang med å bygge en fremtid. Harstadsjøen ble gjennomsyret av en gründerkultur der ingen mål var for store, ingen drømmer for høye. Utfordringer var til for å løses, og de ble løst i et forrykende tempo. | ||
| Linje 52: | Linje 55: | ||
Da Senjens Privatbank ble opprettet i 1912 møter vi et Harstad med et etter min oppfatning optimalt sammensatt næringsliv, nøyaktig tilpasset tidens behov og muligheter. Trengtes det en skredder, kom det en skredder, trengtes det en hjulmaker, kom det en hjulmaker, og overalt møter du gründeren uten konservative holdninger, rett og slett fordi de ennå ikke har skaffet seg så mye å konservere; de er stadig på vei fremover. | Da Senjens Privatbank ble opprettet i 1912 møter vi et Harstad med et etter min oppfatning optimalt sammensatt næringsliv, nøyaktig tilpasset tidens behov og muligheter. Trengtes det en skredder, kom det en skredder, trengtes det en hjulmaker, kom det en hjulmaker, og overalt møter du gründeren uten konservative holdninger, rett og slett fordi de ennå ikke har skaffet seg så mye å konservere; de er stadig på vei fremover. | ||
Opprettelsen av Senjens Privatbank er ett eksempel på hva de unge og evnerike fikk til. Tegningsinnbydelsen var tilrettelagt av en selvbestaltet arbeidsgruppe i hovedsak drevet av herrene Bertheus J. Nilsen og Kristian Holst, som da var henholdsvis 28 og 26 år gamle. De hadde tillit nok til å få det meste av gode krefter med på laget. Så sikre var de på seg selv og sin sak, at de allerede hadde leid lokaler og ansatt banksjef, slik at alt sto klart til å sette i gang da konstituerende generalforsamling ble holdt 25. april 1912. Der ble det valgt et styre på 25 medlemmer med Bertheus J. Nilsen som formann, som igjen valgte en direksjon til å forestå den daglige drift, bestående av Bertheus J. Nilsen, Kristian Holst, overretssakfører Bernhard Mathisen og banksjefen, igjen med Bertheus som formann. Fridtjof Godske (f. 1882 i Kragerø, gift med Alise Amalie Anbuhl f. 1882 fra Hamburg) sto klar til å gå inn som banksjef, og banken åpnet kort tid deretter i lokaler leiet i ”tannlege Holms hus”, som det står i protokollen. I dag ([[2013]]) er det kaféen til [[De 4 roser]] som holder til i disse lokalene. Så var man altså i gang tidlig på våren 1912, men vi vet ikke nøyaktig på hvilken dag dørene ble åpnet for publikum. | Opprettelsen av Senjens Privatbank er ett eksempel på hva de unge og evnerike fikk til. Tegningsinnbydelsen var tilrettelagt av en selvbestaltet arbeidsgruppe i hovedsak drevet av herrene Bertheus J. Nilsen og Kristian Holst, som da var henholdsvis 28 og 26 år gamle. De hadde tillit nok til å få det meste av gode krefter med på laget. Så sikre var de på seg selv og sin sak, at de allerede hadde leid lokaler og ansatt banksjef, slik at alt sto klart til å sette i gang da konstituerende generalforsamling ble holdt 25. april 1912. Der ble det valgt et styre på 25 medlemmer med Bertheus J. Nilsen som formann, som igjen valgte en direksjon til å forestå den daglige drift, bestående av Bertheus J. Nilsen, Kristian Holst, overretssakfører Bernhard Mathisen og banksjefen, igjen med Bertheus som formann. Fridtjof Godske (f. 1882 i [[Kragerø]], gift med Alise Amalie Anbuhl f. 1882 fra Hamburg) sto klar til å gå inn som banksjef, og banken åpnet kort tid deretter i lokaler leiet i ”tannlege Holms hus”, som det står i protokollen. I dag ([[2013]]) er det kaféen til [[De 4 roser]] som holder til i disse lokalene. Så var man altså i gang tidlig på våren 1912, men vi vet ikke nøyaktig på hvilken dag dørene ble åpnet for publikum. | ||
Mange gode navn kunne nevnes i de prosessene jeg har snakket om, men rammen tillater meg ikke å gå inn på enkeltpersoner. Men ett navn er ikke til å komme utenom ved dette jubiléet: Bertheus Joakim Nilsen. Jeg har både ved lesning av bankens gamle protokoller og fordypning i andre kilder blitt aldeles fascinert av dette fabelaktige mennesket. I min bok, for å si det slik, er han antakelig den betydeligste næringslivslederen vi har sett i denne landsdelen. Og han ble respektert. Da han døde bare 51 år gammel i 1934, ryddet Harstad Tidende førstesiden til en nekrolog der det brukes ord som: ”Det var denne mann og personlighet byen hadde aller minst råd til å miste”. Han hadde rukket å bli utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olav for sitt samfunnsgagnlige virke, en ære som ikke så lett falt på nordnorske næringslivsledere på den tid, vil jeg tro. | Mange gode navn kunne nevnes i de prosessene jeg har snakket om, men rammen tillater meg ikke å gå inn på enkeltpersoner. Men ett navn er ikke til å komme utenom ved dette jubiléet: Bertheus Joakim Nilsen. Jeg har både ved lesning av bankens gamle protokoller og fordypning i andre kilder blitt aldeles fascinert av dette fabelaktige mennesket. I min bok, for å si det slik, er han antakelig den betydeligste næringslivslederen vi har sett i denne landsdelen. Og han ble respektert. Da han døde bare 51 år gammel i 1934, ryddet [[Harstad Tidende]] førstesiden til en nekrolog der det brukes ord som: ”Det var denne mann og personlighet byen hadde aller minst råd til å miste”. Han hadde rukket å bli utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olav for sitt samfunnsgagnlige virke, en ære som ikke så lett falt på nordnorske næringslivsledere på den tid, vil jeg tro. | ||
Senjens Privatbank fikk raskt god oppslutning og ble bankforbindelse for en rekke av byens og distriktets ledende virksomheter. Banken hadde god vekst og kunne i 1916 ta i bruk eget nyoppført bankbygg på Torvet 5. Det var en stilsikker og aldeles nydelig bygning, som dessverre måtte vike for den moderne tid på 1960-tallet, og som gamle Harstad-væringer som jeg husker med vemod. I 1918 opprettet banken filial på Andenes under navnet Andenes Privatbank. | Senjens Privatbank fikk raskt god oppslutning og ble bankforbindelse for en rekke av byens og distriktets ledende virksomheter. Banken hadde god vekst og kunne i 1916 ta i bruk eget nyoppført bankbygg på Torvet 5. Det var en stilsikker og aldeles nydelig bygning, som dessverre måtte vike for den moderne tid på 1960-tallet, og som gamle Harstad-væringer som jeg husker med vemod. I 1918 opprettet banken filial på Andenes under navnet Andenes Privatbank. | ||
| Linje 75: | Linje 78: | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Banker]] | [[Kategori:Banker]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1912]] | [[Kategori:Etableringer i 1912]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1954]] | [[Kategori:Opphør i 1954]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||