Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Videre lesing
(Noen tall og kildemateriale) |
(Videre lesing) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tuva 1916.jpg|Folket på setra Nordre Tuva i Hol i 1916. Tuva turisthytte står nå på den gamle setervollen.|Ukjent / Hol bygdearkiv}} | {{thumb|Tuva 1916.jpg|Folket på setra Nordre Tuva i [[Hol kommune (Buskerud)|Hol]] i 1916. [[Tuva turisthytte]] står nå på den gamle setervollen.|Ukjent/[[Hol bygdearkiv]]}} | ||
{{thumb|Aakerstoelen oevre steinbu.jpg|Åkerstølen på Ustaoset, med Hallingskarvet i bakgrunnen. En kommer ofte over ruiner eller tufter etter gamle setre når en går i fjellet.|Marianne Wiig|2012}} | {{thumb|Aakerstoelen oevre steinbu.jpg|Åkerstølen på Ustaoset, med Hallingskarvet i bakgrunnen. En kommer ofte over ruiner eller tufter etter gamle setre når en går i fjellet.|Marianne Wiig|2012}} | ||
Ei '''[[seter]]''', ''støl'' eller ''støyl'' er et beiteområde for buskap som ligger så langt unna garden at det er oppført hus for sesongmessig bosetning der. Seterdrift har vært svært viktig for [[husdyrbruk]]et i Norge, fordi man slik kan utnytte skog og utmark langt unna tunet som beitemark. Avlingene på garden kunne da samles inn til vinterfôr. De fleste garder hadde ei seter eller part i ei seter, og en del kunne ha to stykker, en som kunne brukes på våren og høsten og en høyereliggende som bare kunne brukes på sommeren. Kyr og geiter ble melka på setra, og man kjerna og ysta der. Overskuddsgress fra setervollen kunne tørkes og kjøres til garden som ekstra vinterfôr. I noen deler av landet var man også på setra deler av vinteren og brukte dette fôret der, i stedet for å kjøre det til garden. Dette er blant annet kjent fra [[Gudbrandsdalen]]. | Ei '''[[seter]]''', ''støl'' eller ''støyl'' er et beiteområde for buskap som ligger så langt unna garden at det er oppført hus for sesongmessig bosetning der. Seterdrift har vært svært viktig for [[husdyrbruk]]et i Norge, fordi man slik kan utnytte skog og utmark langt unna tunet som beitemark. Avlingene på garden kunne da samles inn til vinterfôr. De fleste garder hadde ei seter eller part i ei seter, og en del kunne ha to stykker, en som kunne brukes på våren og høsten og en høyereliggende som bare kunne brukes på sommeren. Kyr og geiter ble melka på setra, og man kjerna og ysta der. Overskuddsgress fra setervollen kunne tørkes og kjøres til garden som ekstra vinterfôr. I noen deler av landet var man også på setra deler av vinteren og brukte dette fôret der, i stedet for å kjøre det til garden. Dette er blant annet kjent fra [[Gudbrandsdalen]]. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
* [https://snl.no/seter Seter] i ''[[Store norske leksikon]]'' | * [https://snl.no/seter Seter] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* [http://www.nibio.no/nyheter/kun-ein-prosent-av-norske-setrar-er-framleis-i-bruk Kun ein prosent av norske setrar er framleis i bruk], rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi, 4. juli | * [http://www.nibio.no/nyheter/kun-ein-prosent-av-norske-setrar-er-framleis-i-bruk Kun ein prosent av norske setrar er framleis i bruk], rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi, 4. juli 2011. | ||
== Videre lesing == | |||
*Sandberg, Magnus: ''Fjernsætring''. Utg. Cammermeyer. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013061905003}}. | |||
[[Kategori:Seterbruk| ]] | [[Kategori:Seterbruk| ]] | ||
{{bm}} | |||